Arbeid med stein, betong, murstein, mørtel og andre materialer som inneholder krystallinsk silika kan frigjøre støv når materialene bores, sages, slipes, meisles, kuttes eller på annen måte bearbeides. De minste partiklene kan være respirable, noe som betyr at de kan pustes langt ned i lungene.

Risikoen bør derfor håndteres allerede før arbeidet starter. Arbeidsgiver må kartlegge om materialene og arbeidsprosessene kan føre til eksponering for respirabelt krystallinsk silika, vurdere hvordan eksponeringen oppstår og planlegge tiltak som reduserer støvmengden så langt som mulig.

Personlig verneutstyr skal ikke være første tiltak. Virksomheten skal prioritere kollektive og tekniske løsninger som reduserer støvet ved kilden, for eksempel egnede arbeidsmetoder, støvoppsamling, avsug eller bruk av vann der dette er relevant. Arbeidsrutiner, rengjøring og organisering må også bidra til at støvet ikke spres eller virvles opp igjen.

Åndedrettsvern kan være nødvendig når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, men skal inngå som en del av en bredere kontrollstrategi. Valg av åndedrettsvern må bygge på arbeidsoperasjonen, eksponeringsforholdene og dokumentasjonen for det konkrete utstyret. Tettsittende løsninger må i tillegg passe den enkelte brukeren.

Denne guiden forklarer hvordan virksomheten kan arbeide systematisk med å redusere risiko fra silikastøv, fra kartlegging og kontroll ved kilden til rengjøring, arbeidsrutiner, åndedrettsvern, passform og opplæring. Den gir ikke en universell respirator- eller filteranbefaling og erstatter ikke virksomhetens risikovurdering eller nødvendig fagkompetanse.

Hva er silikastøv og når kan det oppstå?

Krystallinsk silika er et naturlig forekommende mineral som finnes i varierende mengder i mange bergarter, stein, sand og byggematerialer. Kvarts er den vanligste formen for krystallinsk silika og finnes blant annet i materialer som betong, murstein, mørtel og enkelte typer stein.

Risikoen oppstår først og fremst når materialer som inneholder krystallinsk silika bearbeides slik at det dannes fint støv som kan pustes inn. Det er derfor ikke materialet alene som avgjør eksponeringen. Arbeidsmetoden, støvdannelsen, ventilasjonen og avstanden til støvkilden har også betydning.

Respirabelt støv består av de minste partiklene

Støv består av partikler i forskjellige størrelser. De minste partiklene kan trenge lengst ned i luftveiene ved innånding og omtales som den respirable fraksjonen. Når denne fraksjonen inneholder krystallinsk silika, brukes betegnelsen respirabelt krystallinsk silika.

Det er ikke alltid mulig å vurdere mengden respirabelt støv bare ved å se på luften. Virksomheten bør derfor ikke bruke synlig støv som eneste indikator på om en arbeidsoperasjon kan innebære eksponering.

Bearbeiding av kvartsholdige materialer kan frigjøre støv

Arbeidstilsynet peker på flere arbeidsoperasjoner der eksponering for kvartsstøv kan oppstå. I bygge- og anleggsarbeid kan dette blant annet være relevant ved:

• boring i betong, murstein, puss eller mørtel;
• pigging og meisling av mineralske materialer;
• saging, kutting eller sliping av stein og betong;
• rivning og annen bearbeiding som utvikler mineralsk støv;
• fjellboring og tunneldriving;
• steinlegging og bearbeiding av steinprodukter;
• arbeid med enkelte produkter av kunstig stein.

Listen er ikke uttømmende. Andre arbeidsoperasjoner kan også føre til eksponering dersom materialet inneholder krystallinsk silika og prosessen utvikler respirabelt støv.

Materialinnholdet må kartlegges før arbeidet vurderes

Før støvende arbeid starter bør virksomheten undersøke hvilke materialer som skal bearbeides og om støvet kan inneholde krystallinsk silika. Produktdokumentasjon, materialinformasjon, sikkerhetsdatablad der dette er relevant og informasjon fra leverandør eller produsent kan inngå i kartleggingen.

Ved arbeid i eksisterende konstruksjoner eller med materialer der sammensetningen er ukjent, kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser før virksomheten kan gjøre en tilstrekkelig risikovurdering.

Arbeidsforholdene påvirker eksponeringen

To arbeidsoperasjoner på samme materiale kan gi forskjellig støveksponering. Hvor mye støv som frigjøres og hvor mye arbeidstakeren kan puste inn påvirkes blant annet av arbeidsmetoden, verktøyet, varigheten, avsug eller vannbruk, ventilasjonen og hvordan arbeidet er organisert.

Virksomheten bør derfor kartlegge både hva materialet inneholder og hvordan arbeidet faktisk skal utføres. Det gir grunnlaget for å velge tiltak som reduserer støvdannelsen før personlig verneutstyr vurderes.

Hovedprinsippet er å identifisere hvor krystallinsk silika kan forekomme og hvilke arbeidsoperasjoner som kan frigjøre respirabelt støv før arbeidet starter.

Reduser støv ved kilden

Eksponeringen bør først reduseres ved å hindre eller begrense at silikastøv dannes og spres i arbeidsområdet. Arbeidsgiver skal derfor prioritere kollektive tiltak før personlig verneutstyr. Tekniske og organisatoriske løsninger bør planlegges som en del av arbeidsprosessen, ikke først etter at støvproblemet har oppstått.

Tiltak ved kilden kan beskytte flere arbeidstakere samtidig og er mindre avhengige av at hver enkelt person bruker personlig verneutstyr riktig gjennom hele arbeidsøkten. Åndedrettsvern kan fortsatt være nødvendig ved gjenværende eksponering, men skal ikke brukes som erstatning for gjennomførbare tiltak som reduserer støvdannelsen.

Planlegg arbeidsmetoden før støvet oppstår

Før støvende arbeid starter bør virksomheten vurdere om oppgaven kan gjennomføres på en måte som utvikler mindre støv. Arbeidsmetode, verktøy og hvordan materialet bearbeides kan ha stor betydning for mengden støv som frigjøres.

Det kan blant annet være relevant å vurdere:

• arbeidsmetode: om en annen fremgangsmåte kan redusere støvdannelsen;
• arbeidsutstyr: om utstyret er konstruert for å begrense, fange opp eller fjerne støv under arbeidet;
• avstand til støvkilden: om arbeidet kan organiseres slik at arbeidstakeren befinner seg lenger fra området der støvet dannes;
• innbygging eller avskjerming: om støvende prosesser kan skilles fra andre arbeidsområder;
• arbeidsrekkefølge: om støvende aktiviteter kan planlegges slik at færre personer blir eksponert.

Hvilke løsninger som er egnet avhenger av arbeidsoperasjonen. Tiltakene må derfor bygge på risikovurderingen og fungere under de faktiske forholdene der arbeidet gjennomføres.

Tekniske tiltak bør fange støvet så nær kilden som mulig

Når støvdannelse ikke kan unngås, bør tekniske løsninger så langt som mulig hindre at støvet sprer seg til arbeidstakerens pustesone og resten av arbeidsområdet. Arbeidstilsynet trekker blant annet frem støvoppsamling på arbeidsutstyr, større oppsamlingssystemer, vannbasert støvdemping, ventilasjon og andre løsninger som kan redusere eksponeringen.

Det avgjørende er ikke bare at et støvreduserende system finnes, men at det fungerer sammen med verktøyet, arbeidsmetoden og støvmengden som faktisk oppstår.

Kollektive tiltak bør beskytte flere arbeidstakere

På bygge- og anleggsplasser kan silikastøv spre seg utover området der materialet bearbeides. Derfor bør tiltakene også vurderes med tanke på andre arbeidstakere og faggrupper som befinner seg i nærheten.

Avgrensing av støvende soner, begrensning av samtidig arbeid og planlegging av hvem som må oppholde seg i området kan redusere unødvendig eksponering. Slike organisatoriske tiltak bør støtte de tekniske kontrollene, ikke erstatte dem.

Kontrolltiltak må fungere gjennom hele arbeidsoperasjonen

Et tiltak som fungerer ved starten av arbeidet kan få redusert effekt dersom utstyret tettes, flyttes, ikke vedlikeholdes eller brukes på en annen måte enn planlagt. Virksomheten bør derfor følge med på om støvkontrollen fungerer som forutsatt mens arbeidet pågår.

Dersom arbeidsmetoden, materialet, utstyret eller forholdene på arbeidsstedet endres, må det vurderes om de eksisterende kontrolltiltakene fortsatt gir tilstrekkelig reduksjon av eksponeringen.

Synlig støv er et varsel, men fravær av synlig støv er ikke dokumentasjon

Store mengder synlig støv viser tydelig at støvkontrollen må vurderes. Samtidig er de respirable partiklene svært små, og virksomheten bør derfor ikke konkludere med at eksponeringen er tilstrekkelig kontrollert bare fordi luften ser ren ut.

Risikovurderingen må bygge på materialet, arbeidsoperasjonen, forventet eksponering og effekten av kontrolltiltakene. Ved behov kan ytterligere kartlegging eller faglige vurderinger være nødvendig for å avgjøre om tiltakene er tilstrekkelige.

Hovedprinsippet er å redusere dannelsen og spredningen av silikastøv så nær kilden som mulig, med kollektive tekniske og organisatoriske tiltak før personlig verneutstyr brukes mot den eksponeringen som fortsatt gjenstår.

Vann, avsug og støvoppsamling

Ved arbeid som kan utvikle silikastøv kan vann, avsug og støvoppsamling være viktige tekniske tiltak for å redusere hvor mye støv som frigjøres til arbeidsluften. Hvilken løsning som er egnet avhenger av arbeidsoperasjonen, materialet, verktøyet og forholdene på arbeidsstedet.

Tiltakene bør så langt som mulig virke direkte der støvet dannes. Det er vanligvis mer effektivt å hindre støvet i å bli luftbårent eller fange det opp ved kilden enn å forsøke å håndtere det etter at det har spredt seg i arbeidsområdet.

Vann kan redusere hvor mye støv som blir luftbårent

Ved enkelte arbeidsoperasjoner kan vann brukes til å dempe støvdannelsen mens materialet bearbeides. Målet er å binde partiklene og redusere mengden respirabelt støv som blir suspendert i luften.

Vannbruk må imidlertid være tilpasset arbeidsmetoden og utstyret. Det er ikke tilstrekkelig at materialet bare blir synlig vått dersom støv fortsatt utvikles i arbeidstakerens pustesone.

Virksomheten bør også være oppmerksom på hva som skjer etter at arbeidet er ferdig. Arbeidstilsynet påpeker at støv som er dempet med vann kan virvles opp igjen når materialet tørker. Vannbasert støvkontroll må derfor ses sammen med gode rutiner for håndtering og rengjøring av rester fra arbeidet.

Avsug bør fange støvet nær stedet der det oppstår

Lokalt avsug kan redusere eksponeringen ved å trekke støv bort fra arbeidsprosessen før det sprer seg i rommet eller arbeidsområdet. For støvende verktøy kan avsug være integrert i eller koblet direkte til arbeidsutstyret.

Effekten avhenger blant annet av at avsuget er riktig plassert, fungerer sammen med verktøyet og har tilstrekkelig kapasitet for den aktuelle arbeidsoperasjonen. Dersom oppsamlingspunktet er for langt fra støvkilden, eller systemet ikke fungerer som forutsatt, kan en større del av støvet slippe ut i arbeidsluften.

Støvoppsamling må være en del av arbeidsutstyret der det er nødvendig

Arbeidstilsynet fremhever at arbeidsutstyr som brukes til blant annet boring og saging i stein og andre kvartsholdige materialer skal være konstruert slik at arbeidstakerne ikke utsettes for innånding av steinstøv. I praksis betyr dette ofte at støvet må samles opp og fjernes som en del av arbeidsprosessen.

Virksomheten bør derfor vurdere hele systemet:

• verktøyet: om det er egnet for støvreduserende arbeid og kan brukes sammen med den aktuelle kontrolløsningen;
• oppsamlingspunktet: om støvet fanges så nær stedet der det dannes som mulig;
• slanger og koblinger: om systemet er tett og riktig koblet under arbeidet;
• filter og oppsamling: om systemet kan håndtere støvmengden som oppstår og vedlikeholdes som produsenten beskriver;
• tømming og håndtering: om oppsamlet støv kan håndteres uten unødvendig ny spredning.

Kontrollsystemet må fungere under hele arbeidsøkten

Et avsug eller vannsystem som fungerer når arbeidet starter kan få redusert effekt dersom dyser tettes, slanger skades, filtre fylles eller komponenter blir feil plassert. Tekniske kontrolltiltak må derfor kontrolleres og vedlikeholdes slik at de fungerer gjennom hele arbeidsoperasjonen.

Arbeidstakerne bør vite hvilke tegn som kan tyde på at støvkontrollen ikke fungerer som planlagt, og hva de skal gjøre dersom forholdene endrer seg. Synlig støv rundt arbeidsprosessen kan være et tydelig signal om at kontrolltiltakene bør undersøkes, men fravær av synlig støv er ikke alene dokumentasjon på at respirabel eksponering er tilstrekkelig kontrollert.

Vann og avsug kan inngå i samme kontrollstrategi

Vannbaserte metoder og støvavsug bør ikke behandles som konkurrerende løsninger der én metode alltid er riktig. Ulike arbeidsoperasjoner kan kreve ulike tekniske tiltak, og i enkelte situasjoner kan flere kontrollprinsipper inngå i den samlede løsningen.

Det avgjørende er at virksomheten vurderer hvilken metode som faktisk reduserer eksponeringen under de konkrete arbeidsforholdene. Dersom tekniske tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse alene, må andre tiltak vurderes i tillegg.

Hovedprinsippet er å hindre at silikastøv blir luftbårent eller fange det så nær kilden som mulig, og samtidig sikre at vann-, avsugs- og oppsamlingssystemene fungerer og vedlikeholdes gjennom hele arbeidsprosessen.

Rengjøring og arbeidsrutiner

God støvkontroll stopper ikke når selve bearbeidingen er ferdig. Silikaholdig støv kan legge seg på gulv, maskiner, arbeidsklær og andre overflater og senere bli virvlet opp igjen. Rengjøring og arbeidsrutiner må derfor inngå i den samme kontrollstrategien som vann, avsug og støvoppsamling.

Arbeidstilsynet fremhever gode rutiner for drift, vedlikehold og renhold som viktige organisatoriske tiltak ved kvartseksponering. Målet er å begrense både direkte eksponering under arbeidet og sekundær spredning av støv til andre områder.

Fjern støvet uten å spre det på nytt

Rengjøringsmetoden bør velges slik at oppsamlet støv ikke unødvendig blir luftbårent igjen. Dersom støvet bare flyttes fra én overflate til en annen eller virvles opp under rengjøringen, kan arbeidstakerne bli eksponert på nytt etter at den opprinnelige arbeidsoperasjonen er avsluttet.

Virksomheten bør derfor planlegge hvordan støv og rester skal samles opp, håndteres og fjernes. Egnede støvsugerløsninger eller våte rengjøringsmetoder kan være aktuelle avhengig av arbeidsplassen og typen støv, men utstyr og metode må være egnet for den konkrete forurensningen og brukes i samsvar med produsentens dokumentasjon.

Våt støvkontroll krever oppfølging etter arbeidet

Bruk av vann kan redusere mengden støv som blir luftbårent under selve arbeidsoperasjonen, men støvet forsvinner ikke nødvendigvis. Slam, vått støv og rester kan bli liggende igjen på arbeidsstedet.

Når slike rester tørker, kan partikler igjen virvles opp. Virksomheten bør derfor ha rutiner for å håndtere og fjerne rester før de utvikler seg til en ny støvkilde.

Hold støv utenfor rene områder

Silikaholdig støv bør ikke dras med fra arbeidsområdet til førerhytter, brakker, spiserom eller andre områder som skal holdes rene. Arbeidstilsynet fremhever generell hygiene og rutiner som hindrer slik spredning som en del av forebyggingen mot kvartseksponering.

Det kan blant annet innebære å:

• holde støvete arbeidsområder avgrenset: begrens unødvendig ferdsel mellom forurensede og rene soner;
• holde førerhytter og andre lukkede områder rene: unngå at støv føres inn med klær, sko eller utstyr;
• ha rutiner for arbeidstøy og sko: planlegg oppbevaring, skifte og vask slik at støvet ikke spres videre;
• beskytte rene pauserom og spiseområder: arbeidstakerne bør ikke ta med støv fra arbeidsområdet inn i disse sonene;
• følge opp maskiner og arbeidsutstyr: rengjør og vedlikehold utstyret slik at oppsamlet støv ikke blir en ny eksponeringskilde.

Begrens hvem som oppholder seg i støvete områder

På bygge- og anleggsplasser kan støvende arbeid påvirke flere personer enn den som betjener verktøyet. Arbeidsplanleggingen bør derfor bidra til at færrest mulig oppholder seg i områder der silikastøv kan forekomme.

Arbeidstilsynet peker blant annet på begrensning av oppholdstid og samtidig arbeid i forurensede soner som relevante organisatoriske tiltak. Dette kan være særlig viktig når flere faggrupper arbeider på samme byggeplass.

Avgrensing av arbeidsområdet bør kombineres med de tekniske tiltakene som reduserer støvet ved kilden. Organisering alene skal ikke brukes som erstatning for nødvendig støvkontroll.

Renhold må inngå i den daglige arbeidsplanen

Renhold bør ikke utsettes til støvet har samlet seg opp over lengre tid. Virksomheten bør definere når arbeidsområder, maskiner og andre relevante overflater skal rengjøres, hvem som har ansvar for oppgaven og hvilke metoder som skal brukes.

Rutinene bør også omfatte situasjoner der støvkontrollen svikter, det oppstår større støvmengder enn forventet eller arbeidsforholdene endres. Arbeidstakerne må vite hvordan området skal håndteres uten å skape unødvendig ny eksponering.

Arbeidsrutiner må støtte de tekniske tiltakene

Selv gode avsugs- eller vannsystemer kan miste effekt dersom de brukes feil eller ikke vedlikeholdes. Arbeidsrutinene bør derfor sikre at kontrollutstyret kobles til, brukes og kontrolleres som planlagt gjennom hele arbeidsoperasjonen.

Det bør også være tydelig hva arbeidstakeren skal gjøre dersom støv begynner å spre seg på en måte som ikke var forutsatt. I slike situasjoner bør arbeidet vurderes på nytt før det fortsetter med utilstrekkelig støvkontroll.

Hovedprinsippet er å fjerne silikaholdig støv uten å virvle det opp igjen, hindre at støvet spres til rene områder og bygge renhold, hygiene og arbeidsorganisering inn i de daglige rutinene for støvende arbeid.

Når åndedrettsvern inngår

Ved arbeid som kan innebære eksponering for respirabelt silikastøv kan åndedrettsvern være nødvendig, men det skal inngå som en del av den samlede kontrollstrategien. Åndedrettsvern erstatter ikke tiltak som reduserer støvdannelsen ved kilden, og skal ikke brukes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem som kan kontrolleres bedre gjennom tekniske eller organisatoriske tiltak.

Virksomheten må derfor først vurdere hvor mye eksponeringen kan reduseres gjennom arbeidsmetode, vann, avsug, støvoppsamling, avgrensing og andre relevante tiltak. Deretter må det vurderes hvilken eksponering som fortsatt gjenstår og hvilket åndedrettsvern som gir tilstrekkelig dokumentert beskyttelse under de faktiske arbeidsforholdene.

Valget må bygge på arbeidsoperasjon og eksponering

Arbeidsgiver er ansvarlig for å velge åndedrettsvern ut fra arbeidsoperasjonen, forurensningstypen og eksponeringsnivået. Det er derfor ikke tilstrekkelig å velge en maske fordi den generelt markedsføres for støvende arbeid eller har blitt brukt til lignende oppgaver tidligere.

Vurderingen bør blant annet ta hensyn til:

• arbeidsoperasjonen: hvordan materialet bearbeides og hvor mye støv prosessen kan utvikle;
• materialet: om støvet inneholder respirabelt krystallinsk silika;
• eksponeringen: hvor stor og langvarig den gjenværende eksponeringen kan være etter andre kontrolltiltak;
• arbeidsmiljøet: om arbeidet foregår innendørs, utendørs, i et avgrenset område eller under andre forhold som påvirker eksponeringen;
• arbeidsbelastningen: hvor fysisk krevende arbeidet er og hvor lenge åndedrettsvernet må brukes;
• annet personlig verneutstyr: om åndedrettsvernet fungerer sammen med hjelm, øyevern, visir, hørselvern og annet nødvendig PPE.

Arbeidstilsynet angir et minimumsnivå ved respirabelt kvartsstøv

Ved eksponering for respirabelt kvartsstøv oppgir Arbeidstilsynet at arbeidstakerne som minimum må bruke hel- eller halvmaske med utskiftbare filtre, eller filtrerende halvmaske med P3-filter. Motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern kan også være aktuelt.

Dette minimumsnivået skal ikke behandles som en universell produktanbefaling for alle arbeidsoperasjoner. Virksomheten må fortsatt vurdere den faktiske eksponeringen, nødvendig beskyttelse, arbeidets varighet og belastning, samt dokumentasjonen for det konkrete åndedrettsvernet.

Motorassistert vern kan være relevant ved enkelte arbeidsforhold

Motorassistert filtrerende åndedrettsvern bruker en vifte til å trekke arbeidsluften gjennom filtre og føre filtrert luft til brukeren. Slike systemer kan være aktuelle når risikovurderingen og arbeidsforholdene tilsier det, blant annet når utstyret skal brukes over lengre tid eller inngå sammen med annet verneutstyr.

Motorassistert filtrerende vern er fortsatt avhengig av at luften fra arbeidsmiljøet kan filtreres på en forsvarlig måte. Systemet tilfører ikke oksygen og må derfor ikke forveksles med luftforsynt åndedrettsvern.

Luftforsynt vern må vurderes etter egne prinsipper

Luftforsynt åndedrettsvern får pusteluft fra en separat, ikke-forurenset kilde. Dersom slike løsninger vurderes, må hele systemet og arbeidsforholdene vurderes etter kravene som gjelder for den konkrete løsningen.

Valget mellom filtrerende, motorassistert og luftforsynt åndedrettsvern kan derfor ikke avgjøres bare ut fra at arbeidet utvikler silikastøv. Det må bygge på en dokumentert vurdering av eksponeringen og hvilken beskyttelse som er nødvendig.

Åndedrettsvernet må passe den enkelte brukeren

Et åndedrettsvern kan bare gi den forventede beskyttelsen dersom det brukes og sitter som forutsatt. For tettsittende masker må type, modell og størrelse passe den enkelte arbeidstakeren, og skjegg, skjeggstubb eller annet i tetningsområdet kan påvirke beskyttelsen.

Arbeid med respirabelt krystallinsk silika er også en situasjon der Arbeidstilsynet peker på at objektiv tetthetstesting ofte er nødvendig. Hvordan passform, tetning og testing skal følges opp behandles nærmere i neste del av guiden.

Bruken må inngå i virksomhetens rutiner

Når åndedrettsvern er nødvendig, må virksomheten ha rutiner som sikrer at utstyret brukes riktig gjennom hele arbeidsoperasjonen. Det innebærer blant annet opplæring, kontroll før bruk, riktig håndtering av filtre, rengjøring, oppbevaring og vedlikehold etter produsentens informasjon.

Behovet for åndedrettsvern bør også vurderes på nytt dersom arbeidsmetoden, materialet, kontrolltiltakene eller eksponeringsforholdene endres. En løsning som var egnet for én arbeidsoperasjon er ikke automatisk tilstrekkelig for en annen.

Hovedprinsippet er å bruke åndedrettsvern mot den gjenværende eksponeringen etter at støvet er redusert så langt som mulig ved kilden, og velge utstyret ut fra dokumentert behov, faktisk eksponering og den enkelte bruker.

Passform og tetthetstesting

Når åndedrettsvernet er tettsittende, er god tetning mot ansiktet avgjørende for at utstyret skal gi den forventede beskyttelsen. Dersom masken ikke passer brukerens ansiktsform eller tetningen brytes under arbeidet, kan silikaholdig støv lekke inn mellom maskekroppen og huden.

Valg av riktig filter eller dokumentert beskyttelsesnivå er derfor ikke tilstrekkelig alene. Den konkrete typen, modellen og størrelsen må også passe den enkelte arbeidstakeren.

Passformen må vurderes individuelt

Ansiktsform og størrelse varierer mellom personer. En maskemodell som tetter godt hos én arbeidstaker, vil ikke nødvendigvis gi samme passform hos en annen.

Virksomheten bør derfor ikke anta at én modell eller størrelse passer alle som utfører samme arbeidsoppgave. Ved valg av tettsittende åndedrettsvern må passformen vurderes for den enkelte brukeren.

Skjegg og stubb kan bryte tetningen

For åndedrettsvern som er avhengig av tetning direkte mot huden, må tetningsområdet være fritt slik at masken kan slutte til ansiktet som forutsatt. Skjegg, skjeggstubb og andre forhold mellom huden og maskens tetningsflate kan føre til lekkasje.

Dette gjelder ikke på samme måte for alle typer åndedrettsvern. Løstsittende hetter eller hjelmer i enkelte motorassisterte systemer er ikke avhengige av samme ansiktstetning. Virksomheten må derfor skille mellom tettsittende og løstsittende løsninger når passform vurderes.

Objektiv tetthetstesting er ofte nødvendig ved silikaeksponering

Arbeidstilsynet fremhever arbeid som medfører eksponering for finstøv av kvarts, altså respirabelt krystallinsk silika, som et eksempel på arbeid der objektiv tetthetstesting ofte er nødvendig.

Hensikten er å kontrollere at den valgte typen, modellen og størrelsen passer den enkelte arbeidstaker og tetter tilstrekkelig mot ansiktshuden. Dersom det er tvil om åndedrettsvernet gir fullt forsvarlig beskyttelse uten objektiv tetthetstesting, skal slik testing gjennomføres.

Objektiv tetthetstesting skal utføres av kompetent personell. Zeprocs separate guide om tetthetstesting av åndedrettsvern går nærmere inn på når testing er nødvendig, hvordan den gjennomføres og hvordan resultatene bør følges opp.

Tetthetstesting gjelder den konkrete masken og brukeren

Et godt resultat med én type, modell eller størrelse dokumenterer ikke automatisk passformen til et annet tettsittende åndedrettsvern. Dersom arbeidstakeren bytter utstyr, må virksomheten derfor vurdere om passformen og behovet for ny testing må avklares på nytt.

Arbeidsgiver bør også vurdere objektiv tetthetstesting på nytt dersom arbeidstakerens ansiktsform endrer seg på en måte som kan påvirke maskens tetning.

Kontroll før bruk kommer i tillegg til tetthetstesting

Objektiv tetthetstesting og kontroll før den enkelte bruk har forskjellige formål. En tidligere tetthetstest erstatter ikke kontrollen av at masken sitter riktig når den tas på før en arbeidsoperasjon.

For åndedrettsvern med filterholder skal brukeren kontrollere at åndedrettsvernet sitter tett mot huden hver gang før bruk, i tråd med bruksanvisningen for det aktuelle utstyret.

Dersom masken ikke sitter som forutsatt, eller dersom stropper, tetningsflater eller andre komponenter er skadet eller feil plassert, må forholdet korrigeres før arbeidstakeren går inn i området der åndedrettsvernet er nødvendig.

Passformen må fungere sammen med annet verneutstyr

Ved arbeid med silikastøv kan åndedrettsvern brukes sammen med blant annet hjelm, vernebriller, visir eller hørselvern. Utstyret må fungere sammen uten at andre komponenter kommer inn i maskens tetningsområde, forskyver masken eller på annen måte reduserer den tiltenkte beskyttelsen.

Passformen bør derfor vurderes i den kombinasjonen av personlig verneutstyr som faktisk skal brukes under arbeidsoperasjonen.

Hovedprinsippet er å sikre at tettsittende åndedrettsvern er individuelt tilpasset, tetter mot ansiktet som forutsatt og følges opp med nødvendig objektiv tetthetstesting og kontroll før bruk.

Opplæring og dokumentasjon

Tiltak mot silikastøv er avhengige av at arbeidstakerne forstår hvor eksponeringen kan oppstå og hvordan støvkontrollen skal brukes i praksis. Arbeidsgiver skal derfor sørge for nødvendig opplæring og løpende informasjon om risiko, arbeidsmetoder, vernetiltak og utstyr som brukes ved arbeid der kvartsstøv kan forekomme.

Opplæringen bør knyttes til den faktiske arbeidsoperasjonen. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakerne generelt vet at silikastøv kan være helsefarlig. De må også kjenne rutinene og kontrolltiltakene som gjelder for arbeidet de skal utføre.

Arbeidstakerne må vite hva de kan bli eksponert for

Arbeidstilsynet krever at arbeidstakere og verneombud får opplæring og løpende informasjon om blant annet hvilke kjemiske farer de kan bli eksponert for, hvilken risiko eksponeringen innebærer og hvilke relevante grenseverdier som gjelder.

Ved arbeid med materialer som kan utvikle respirabelt krystallinsk silika bør informasjonen derfor gjøre det tydelig:

• hvilke materialer og arbeidsprosesser som kan frigjøre kvartsstøv;
• hvordan eksponeringen kan oppstå og spre seg;
• hvilke støvreduserende tiltak som skal brukes;
• hvordan arbeidsutstyr og kontrollsystemer skal brukes riktig;
• hvilket personlig verneutstyr som er nødvendig når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse;
• hva arbeidstakeren skal gjøre dersom støvkontrollen svikter eller arbeidsforholdene endres.

Opplæringen må omfatte arbeidsutstyret og kontrolltiltakene

Arbeidstakeren må kunne bruke verktøy, avsug, støvoppsamling, vannsystemer og annet relevant arbeidsutstyr på den måten som er forutsatt. Feil bruk kan redusere effekten av et teknisk tiltak selv om riktig utstyr er tilgjengelig.

Opplæringen bør derfor omfatte de praktiske rutinene som gjelder på arbeidsplassen, blant annet oppstart og kontroll av støvreduserende utstyr, riktig arbeidsmetode, rengjøring og hva som skal gjøres dersom utstyret ikke fungerer som planlagt.

Risikovurderingen må være kjent og oppdateres ved endringer

Arbeidsgiver skal kartlegge om arbeidstakerne kan bli eksponert for kvarts og vurdere risikoen før nødvendige tiltak planlegges og gjennomføres. Arbeidstakerne og verneombudet skal få informasjon om den gjennomførte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne.

Risikovurderingen bør vurderes på nytt dersom det for eksempel skjer endringer i:

• materialer eller produkter som bearbeides;
• arbeidsmetoder eller verktøy;
• avsug, vannsystemer eller andre tekniske kontrolltiltak;
• arbeidsstedets utforming eller organisering;
• arbeidsoperasjonens varighet eller omfang;
• andre forhold som kan påvirke eksponeringen.

Nye arbeidsprosesser eller kjemikalier kan også skape behov for ny eller oppdatert opplæring.

Stoffkartoteket kan være en del av dokumentasjonsgrunnlaget

Virksomheter som bruker eller håndterer farlige kjemikalier som kan medføre helsefare skal ha et stoffkartotek. Der kvartsstøv dannes som en del av en arbeidsprosess, for eksempel ved bergboring, opplyser Arbeidstilsynet at det er krav om informasjonsblad. Når kvarts inngår i et produkt som er satt på markedet, kan det i stedet være krav om sikkerhetsdatablad.

Stoffkartoteket og annen relevant material- og produktdokumentasjon bør være tilgjengelig slik at arbeidstakerne kan finne informasjonen de trenger om farer, risikovurdering og sikker håndtering.

Byggeprosjekter kan også ha krav knyttet til SHA-planen

I bygge- og anleggsprosjekter har byggherren ansvar for å utarbeide en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø når dette følger av byggherreforskriften. SHA-planen skal bygge på risikovurderinger og beskrive hvordan prosjektspesifikke risikoforhold skal håndteres.

Arbeidstilsynet fremhever at planen blant annet skal beskrive nødvendige tiltak ved arbeid som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, inkludert kvartsstøv. Dette betyr at risiko fra silikastøv må håndteres både i virksomhetens egne arbeidsrutiner og i den prosjektbaserte koordineringen der dette er relevant.

Arbeidshelseundersøkelse ved helseskadelig kjemikalieeksponering

Arbeidsgiver skal sørge for arbeidshelseundersøkelse for arbeidstakere som kan bli eksponert for farlige kjemikalier på en måte som kan medføre helseskade. Ved arbeid med kvarts må virksomheten derfor vurdere om dette kravet gjelder for den aktuelle eksponeringen og følge det opp som en del av det systematiske HMS-arbeidet.

Enkelte arbeidsforhold utløser ytterligere dokumentasjonskrav

Dokumentasjonskravene er ikke nødvendigvis identiske for alle typer arbeid med kvarts. Ved bergarbeid skal arbeidsgiver for eksempel føre register over arbeidstakere som kan bli utsatt for helsefarlige stoffer.

Virksomheten bør derfor avklare hvilke særskilte krav som gjelder for den aktuelle arbeidsaktiviteten fremfor å anta at én dokumentasjonsrutine dekker alle typer bygge-, anleggs- og bergarbeid.

Opplæring må følges opp når forholdene endrer seg

Opplæring bør ikke behandles som en engangsaktivitet. Arbeidstilsynet understreker at behovet for opplæring og informasjon skal vurderes løpende, særlig når nye kjemikalier eller prosesser tas i bruk.

Virksomheten bør derfor følge opp om arbeidstakerne faktisk kjenner og bruker de planlagte kontrolltiltakene, og oppdatere informasjon, instrukser og arbeidsrutiner når risikobildet endres.

Hovedprinsippet er å sørge for at risiko, kontrolltiltak og arbeidsrutiner er forstått av dem som utfører arbeidet, og at risikovurdering, stoffinformasjon og annen nødvendig dokumentasjon holdes tilgjengelig og oppdatert når arbeidsforholdene endres.

Neste steg

God kontroll av silikastøv krever mer enn ett enkelt tiltak. Virksomheten må først identifisere hvor respirabelt krystallinsk silika kan forekomme, vurdere hvordan arbeidstakerne kan bli eksponert og deretter kombinere tekniske, organisatoriske og personlige tiltak ut fra den faktiske risikoen.

Før støvende arbeid med kvartsholdige materialer starter, bør virksomheten kontrollere at følgende spørsmål er avklart:

• Er materialet og arbeidsprosessen kartlagt? Avklar om materialet kan inneholde krystallinsk silika og om bearbeidingen kan utvikle respirabelt støv.
• Er eksponeringen vurdert? Vurder hvordan støvet oppstår, hvor arbeidstakerne befinner seg i forhold til støvkilden, hvor lenge arbeidet varer og hvilke andre forhold som kan påvirke eksponeringen.
• Er støvdannelsen redusert ved kilden? Vurder arbeidsmetode, vann, lokalt avsug, støvoppsamling, innbygging og andre tekniske tiltak før personlig verneutstyr brukes som beskyttelse mot gjenværende eksponering.
• Fungerer kontrolltiltakene i praksis? Kontroller at vann-, avsugs- og oppsamlingssystemer fungerer gjennom hele arbeidsoperasjonen og vedlikeholdes som forutsatt.
• Er sekundær støvspredning håndtert? Ha rutiner for rengjøring, håndtering av støvrester, arbeidstøy og avgrensing mellom støvete og rene områder.
• Er behovet for åndedrettsvern vurdert? Dersom andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, må åndedrettsvernet velges ut fra arbeidsoperasjonen, eksponeringen og dokumentert nødvendig beskyttelse.
• Er passformen avklart? Tettsittende åndedrettsvern må passe den enkelte brukeren, tetningsområdet må være fritt, og behovet for objektiv tetthetstesting må være vurdert.
• Har arbeidstakerne nødvendig opplæring? De må forstå risikoen, kontrolltiltakene, arbeidsrutinene og hvordan verneutstyret skal brukes og følges opp.
• Er risikovurdering og dokumentasjon oppdatert? Endringer i materialer, verktøy, arbeidsmetode, arbeidssted eller kontrolltiltak kan gjøre det nødvendig å vurdere risikoen på nytt.

Kontroller tiltakene – ikke bare om støvet er synlig

Fravær av en synlig støvsky dokumenterer ikke at eksponeringen for respirabelt krystallinsk silika er tilstrekkelig kontrollert. De respirable partiklene er små, og vurderingen må derfor bygge på kunnskap om materialet, arbeidsprosessen, forventet eksponering og effekten av tiltakene som brukes.

Arbeidstilsynet peker også på at målinger kan være viktige på mange arbeidsplasser, men at eksponeringen i enkelte arbeidsmiljøer kan variere betydelig med blant annet arbeidsforhold og vær. Virksomheten må derfor vurdere hva som er nødvendig for å dokumentere og følge opp eksponeringen i den konkrete arbeidssituasjonen.

Revurder når arbeidet endrer seg

En kontrollstrategi som fungerer for én arbeidsoperasjon er ikke automatisk tilstrekkelig når materialet, verktøyet eller arbeidsforholdene endres. Nye arbeidsmetoder, større arbeidsomfang, endret ventilasjon eller andre samtidige aktiviteter kan påvirke hvor mye støv arbeidstakerne blir eksponert for.

Risikovurderingen og de praktiske tiltakene bør derfor følges opp gjennom prosjektet og vurderes på nytt når forhold som kan påvirke eksponeringen endres.

Ved behov for mer generell veiledning om åndedrettsvern

Dersom virksomheten trenger å vurdere åndedrettsvern utover den spesifikke problemstillingen med silikastøv, kan du lese Zeprocs overordnede guide om hvordan du velger åndedrettsvern på arbeidsplassen. Der behandles blant annet forskjellen mellom filtrerende og luftforsynt vern, ulike filterprinsipper, passform og vedlikehold.

Fra risikovurdering til produktvurdering

Når virksomheten har kartlagt silikarisikoen, redusert støvet ved kilden og avklart hvilken gjenværende eksponering arbeidstakeren må beskyttes mot, kan dokumentasjonen for konkrete produkter vurderes opp mot det identifiserte behovet.

Du kan deretter se Zeprocs utvalg av åndedrettsvern og sammenholde produktdokumentasjonen med kravene som følger av risikovurderingen og den aktuelle arbeidsoperasjonen.

Hovedprinsippet er å identifisere silikarisikoen før arbeidet starter, redusere støvdannelsen og spredningen så langt som mulig ved kilden, kontrollere at tiltakene faktisk fungerer og bruke egnet åndedrettsvern mot den eksponeringen som fortsatt gjenstår.