Åndedrettsvern i byggebransjen: hva bør du vurdere?

Del guiden

Bygge- og anleggsarbeid kan innebære eksponering for flere typer luftforurensning. Støv fra bearbeiding av materialer, røyk fra enkelte arbeidsprosesser, væsketåke og gasser eller damper fra kjemiske produkter er forskjellige typer farer og kan stille ulike krav til hvordan eksponeringen skal kontrolleres.

Valg av åndedrettsvern bør derfor ikke starte med en bestemt masketype eller filterklasse. Virksomheten må først kartlegge hvilke luftbårne forurensninger som kan oppstå, hvordan arbeidet utføres og hvor stor eksponeringen kan bli. Sikkerhetsdatablad, produktinformasjon, arbeidsmetode og virksomhetens risikovurdering kan være viktige deler av dette beslutningsgrunnlaget.

Åndedrettsvern er samtidig ikke første tiltak mot forurenset luft. Arbeidsgiver skal først vurdere om risikoen kan fjernes eller reduseres gjennom blant annet endrede arbeidsmetoder, substitusjon, innbygging, ventilasjon, avsug eller andre tekniske og organisatoriske tiltak. Når slike tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, kan egnet åndedrettsvern inngå som en del av den samlede løsningen.

Denne guiden forklarer hvilke spørsmål virksomheter i byggebransjen bør avklare før åndedrettsvern velges, hvordan ulike luftbårne farer skiller seg fra hverandre, hvorfor kontroll ved kilden kommer før personlig verneutstyr, og hvordan passform, kombinasjon med annet PPE og vedlikehold påvirker den praktiske bruken. Guiden gir ikke en universell anbefaling om maske eller filter for bestemte arbeidsoperasjoner og erstatter ikke virksomhetens risikovurdering eller nødvendig fagkompetanse.

Start med arbeidsoppgaven og den luftbårne faren

Før åndedrettsvern velges, må virksomheten identifisere hva arbeidsoperasjonen kan frigjøre, hvordan eksponeringen oppstår og hvilke tiltak som kan redusere forurensningen ved kilden. Tabellen under er en rutinghjelp – ikke en anbefaling av en bestemt maske eller filterklasse.

Arbeidsoppgave Hva må avklares? Kontroll og videre handling
Boring, saging, sliping eller meisling i betong, mur eller stein Avklar hvilket materiale som bearbeides, om støvet kan inneholde respirabelt krystallinsk silika, hvor lenge arbeidet varer og hvem som kan bli eksponert. Prioriter arbeidsmetoder, vann, avsug, støvoppsamling og andre tiltak ved kilden. Ved mulig silikaeksponering bør vurderingen følge kravene for respirabelt krystallinsk silika. Les guiden til kontroll av silikastøv.
Saging, sliping eller annen bearbeiding av tre og platematerialer Identifiser materialet og støvet som kan dannes. Vurder eksponeringsnivå, varighet, ventilasjon og om andre arbeidstakere påvirkes. Reduser støvet ved kilden med egnet arbeidsmetode og avsug. Eventuelt åndedrettsvern velges først etter at den gjenværende eksponeringen er vurdert.
Sveising, termisk skjæring og varmt arbeid Avklar prosess, grunnmateriale, eventuell overflatebehandling og hvilke partikler og gasser som kan dannes. Vurder punktavsug, ventilasjon og andre tekniske tiltak først. Sveiserøyk kan bestå av både fine partikler og gasser, så en generell «støvmaske» eller ett standardfilter skal ikke velges uten vurdering av den konkrete eksponeringen.
Sprøyting, maling, lakk, lim og andre kjemiske produkter Kontroller sikkerhetsdatabladet, hvordan produktet påføres og om eksponeringen kan bestå av væsketåke, gass, damp eller flere former samtidig. Vurder substitusjon, innbygging, ventilasjon og avsug. Filter og respiratorfamilie skal velges mot de identifiserte stoffene og arbeidsforholdene – ikke bare ut fra at arbeidet omtales som maling eller sprøyting.
Rivning og rehabilitering Avklar hvilke materialer som finnes før de forstyrres. I eldre bygg kan skjulte materialer kreve særskilt kartlegging og egne arbeidsmetoder. Ikke velg åndedrettsvern som erstatning for nødvendig kartlegging. Dersom materialet eller eksponeringen er ukjent, må dette avklares før arbeidet og produktvalget fortsetter.
Ukjent forurensning, svært høy eksponering eller mulig oksygenmangel Hvis stoffet, konsentrasjonen eller atmosfæren ikke er kjent, kan det ikke forutsettes at filtrerende åndedrettsvern gir tilstrekkelig beskyttelse. Stans produktvalget og hent nødvendig fagkompetanse. Filtrerende åndedrettsvern tilfører ikke oksygen. Arbeid i atmosfærer med mulig oksygenmangel eller ukjent/høy forurensning krever særskilt risikovurdering og kan kreve luftforsynt åndedrettsvern og andre sikkerhetstiltak.

Om grenseverdier: Grenseverdier inngår i vurderingen av eksponering, men skal ikke brukes som en enkel tabell for å velge masketype eller filter. For respirabelt krystallinsk silika er den norske grenseverdien 0,05 mg/m³. Andre stoffer kan ha andre grenseverdier og merknader, og gjeldende regelverk må kontrolleres for det aktuelle stoffet.

Arbeidstilsynets veiledning om åndedrettsvern og gjeldende grenseverdier bør brukes sammen med virksomhetens risikovurdering og relevant produkt- og stoffdokumentasjon.

Hovedprinsippet er å behandle støv, røyk, væsketåke, gass og damp som forskjellige eksponeringsspørsmål og velge åndedrettsvern først når forurensningens form og den faktiske risikoen er tilstrekkelig avklart.

Kontrolltiltak før PPE

Åndedrettsvern skal ikke være første tiltak mot forurenset luft på byggeplassen. Før personlig verneutstyr tas i bruk som beskyttelse mot støv, røyk, gass eller damp, skal arbeidsgiver vurdere om risikoen kan fjernes eller reduseres på andre måter.

Dette er særlig viktig i bygge- og anleggsarbeid, der forurensningen ofte oppstår direkte fra en arbeidsprosess. Dersom utslippet kan reduseres ved kilden, kan eksponeringen reduseres både for personen som utfører arbeidet og for andre som oppholder seg i området.

Start med å fjerne eller redusere faren

Arbeidsgiver bør først undersøke om selve arbeidsprosessen eller materialet kan endres slik at mindre helsefarlig forurensning oppstår. Det kan blant annet innebære å:

  • endre arbeidsprosessen: velg en arbeidsmetode som utvikler mindre støv, røyk eller annen luftforurensning når dette er mulig;
  • bygge inn eller skjerme prosessen: hindre at forurensningen sprer seg til arbeidsområdet;
  • bruke ventilasjon eller avsug: fange opp forurensningen så nær kilden som praktisk mulig;
  • erstatte farlige stoffer: vurder om produkter eller materialer kan erstattes med mindre farlige alternativer;
  • begrense eksponeringen: reduser antallet arbeidstakere som blir eksponert, eller hvor lenge de oppholder seg i det forurensede området.

Hvilke tiltak som er aktuelle, avhenger av arbeidsoperasjonen og risikoen. Én kontrollmetode passer derfor ikke til alle typer byggearbeid.

Kontroll ved kilden beskytter flere enn brukeren av masken

Et åndedrettsvern beskytter i hovedsak personen som bruker utstyret riktig. Et effektivt tiltak ved utslippskilden kan derimot redusere mengden forurensning i arbeidsmiljøet for flere arbeidstakere samtidig.

Dette er spesielt relevant på byggeplasser der ulike faggrupper arbeider i nærheten av hverandre. Støv eller røyk fra én aktivitet kan spre seg til områder der andre arbeider, selv om de ikke selv utfører den forurensende arbeidsoperasjonen.

Kontrolltiltak bør derfor vurderes ut fra hvordan forurensningen kan spre seg i hele arbeidsområdet, ikke bare ut fra eksponeringen til personen som står nærmest kilden.

Ventilasjon og avsug må fungere i den faktiske arbeidssituasjonen

Ventilasjon eller lokalt avsug kan være viktige tiltak når luftforurensning oppstår under arbeidet. Effekten avhenger imidlertid av blant annet plassering, kapasitet, arbeidsmetode og hvor forurensningen dannes.

Det er derfor ikke nok at ventilasjon eller avsug finnes på arbeidsplassen. Virksomheten må vurdere om tiltaket faktisk reduserer eksponeringen tilstrekkelig under den konkrete arbeidsoperasjonen.

Organisatoriske tiltak kan redusere den gjenværende eksponeringen

Når tekniske tiltak ikke kan fjerne hele risikoen, kan organisatoriske tiltak bidra til å begrense hvor mange arbeidstakere som eksponeres og hvor lenge eksponeringen varer.

Det kan blant annet være relevant å:

  • avgrense områder der forurensende arbeid foregår;
  • planlegge arbeidsoperasjoner slik at færre personer oppholder seg i området;
  • begrense unødvendig opphold nær utslippskilden;
  • samordne aktiviteter mellom ulike faggrupper slik at eksponering fra samtidige arbeidsoperasjoner reduseres.

Slike tiltak må inngå i den samlede risikovurderingen og kan ikke brukes som en generell erstatning for nødvendige tekniske tiltak.

Åndedrettsvern brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige

Dersom arbeidstakeren fortsatt kan bli utsatt for helsefarlig luftforurensning etter at relevante risikoreduserende tiltak er gjennomført, kan åndedrettsvern være nødvendig som en del av den samlede beskyttelsen.

Det kan også finnes arbeidsoperasjoner, vedlikeholdsoppgaver, rengjøring eller andre situasjoner der eksponering ikke kan kontrolleres tilstrekkelig på annen måte. I slike tilfeller må åndedrettsvernet velges ut fra forurensningstype, eksponeringsnivå, arbeidsforhold og dokumentert beskyttelse.

Hovedprinsippet er å redusere forurensningen ved kilden og gjennom tekniske og organisatoriske tiltak før åndedrettsvern brukes mot den risikoen som fortsatt gjenstår.

Velg respiratorfamilie først når faren er kjent

Når forurensningen, eksponeringen og kontrolltiltakene er avklart, kan virksomheten vurdere hvilken type åndedrettsvern som kan dekke den gjenværende risikoen.

Prinsipp Viktig å kontrollere
Filtrerende åndedrettsvern Luften hentes fra arbeidsmiljøet og passerer gjennom et filter. Forurensningen må derfor være identifisert, riktig filter må være dokumentert for behovet, og atmosfæren må ha tilstrekkelig oksygen.
Motorassistert filtrerende åndedrettsvern En vifte fører luft gjennom filteret, men systemet filtrerer fortsatt luft fra arbeidsmiljøet. Motorassistert filtrering tilfører ikke oksygen og må ikke forveksles med luftforsynt vern.
Luftforsynt åndedrettsvern Pusteluften kommer fra en separat, kontrollert kilde. Dette kan være nødvendig når filtrering ikke gir forsvarlig beskyttelse, blant annet ved mulig oksygenmangel eller når forurensningens art eller konsentrasjon er ukjent eller svært høy. Slike situasjoner krever særskilt risikovurdering og kompetanse.

For detaljert valg mellom filtrerende halvmasker, gjenbrukbare masker, motorassisterte systemer, luftforsynt vern og aktuelle filterprinsipper kan du lese guiden til valg av åndedrettsvern på arbeidsplassen.

Tetthet og passform for tettsittende åndedrettsvern

For tettsittende åndedrettsvern er passformen en del av beskyttelsen. Type, modell og størrelse må passe den enkelte brukeren, og hår eller andre forhold i tetningsområdet må ikke hindre masken i å ligge mot huden slik produsenten har forutsatt.

Arbeidstilsynet sier at arbeidsgiver bør vurdere objektiv tetthetstesting både ved anskaffelse og ved senere endringer som kan påvirke passformen. Dersom det er tvil om åndedrettsvernet gir fullt forsvarlig vern uten testing, skal objektiv tetthetstesting gjennomføres. Ved høy helserisiko, blant annet arbeid med respirabelt kvartsstøv, er slik testing også nødvendig.

Tetthetstest erstatter ikke kontroll før bruk. For åndedrettsvern som skal tette mot ansiktet, må brukeren følge produsentens kontrollrutine hver gang utstyret tas på.

Les mer om valg av testmetode, individuell passform og oppfølging i guiden til tetthetstesting av åndedrettsvern.

Kombinasjon med øye- og hodevern

På byggeplassen brukes åndedrettsvern ofte sammen med vernebriller, visir, hjelm eller annet hodevern. Utstyret må derfor vurderes som en kombinasjon. Ett produkt kan fungere godt alene, men likevel påvirke passformen eller verneeffekten til annet personlig verneutstyr når de brukes samtidig.

Personlig verneutstyr som brukes sammen må være innbyrdes tilpasset slik at kombinasjonen ikke reduserer funksjonen eller verneeffekten. Dette er særlig viktig når tettsittende åndedrettsvern brukes sammen med utstyr som ligger nær maskens tetningsområde eller påvirker plasseringen av stropper og hodevern.

Øyevern må fungere sammen med åndedrettsvernet

Dersom arbeidsoppgaven krever vernebriller eller annet øyevern i tillegg til åndedrettsvern, må utstyret kunne brukes samtidig uten at maskens tetning eller øyevernets plassering blir dårligere.

Ved tettsittende masker bør virksomheten være særlig oppmerksom på om briller eller andre komponenter kommer i konflikt med maskekroppen eller tetningsområdet. Dersom briller må brukes sammen med åndedrettsvernet, må det velges en løsning som er tilpasset dette.

Behovet for selve øye- eller ansiktsbeskyttelsen må vurderes separat ut fra faren i arbeidsoperasjonen. Du kan lese mer om dette i Zeprocs guide om øyevern på arbeidsplassen.

Helmaske kan dekke øynene, men løser ikke alle PPE-behov

En helmaske dekker både luftveier og øyeområdet, men det betyr ikke automatisk at den dekker alle krav til øye- eller ansiktsbeskyttelse i enhver byggeaktivitet. Virksomheten må kontrollere hva den konkrete modellen er dokumentert for og hvilke andre farer arbeidsoppgaven innebærer.

Ved arbeid med risiko for slag, sprut, varme, stråling eller andre påvirkninger kan det fortsatt være nødvendig å vurdere særskilt øye-, ansikts- eller hodevern. Valget må bygge på risikovurderingen og dokumentasjonen for den aktuelle PPE-kombinasjonen.

Hjelm og åndedrettsvern må være innbyrdes tilpasset

Hjelm eller annet hodevern må kunne brukes uten å forskyve masken, påvirke stroppene eller redusere nødvendig tetning. Samtidig må åndedrettsvernet ikke føre til at hjelmen sitter feil eller mister den vernefunksjonen den er beregnet for.

Utstyret bør tilpasses arbeidstakeren og den konkrete arbeidsoppgaven slik at komponentene ikke reduserer hverandres sikkerhet, komfort eller tiltenkte verneeffekt.

Integrerte systemer må vurderes som komplette løsninger

Noen motorassisterte eller luftforsynte systemer kan være bygget sammen med hjelm, hette, visir eller skjerm. Slike kombinasjoner kan samle flere vernefunksjoner i ett system, men komponentene må være dokumentert for å brukes sammen.

Virksomheten bør derfor følge produsentens informasjon om hvilke hodedeler, masker, filtre, vifteenheter, slanger og annet tilbehør som inngår i det dokumenterte systemet. At deler fysisk kan monteres eller settes sammen er ikke i seg selv tilstrekkelig dokumentasjon på kompatibilitet.

Vurder kombinasjonen slik den faktisk brukes

Utstyret må fungere når arbeidstakeren beveger seg, bøyer seg, arbeider over skulderhøyde eller utfører andre bevegelser som er relevante for arbeidsoppgaven.

Ved vurdering av kombinasjonen bør virksomheten blant annet kontrollere:

  • tetning: at annet PPE ikke kommer i konflikt med tetningsområdet på en tettsittende maske;
  • plassering: at hjelm, vernebriller, visir og åndedrettsvern sitter som produsenten har forutsatt;
  • synsfelt: at kombinasjonen gir tilstrekkelig sikt og oversikt for den aktuelle arbeidsoppgaven;
  • bevegelse: at utstyret forblir riktig plassert under relevante arbeidsbevegelser;
  • kommunikasjon og varsler: at nødvendig kommunikasjon og oppfattelse av sikkerhetssignaler fortsatt fungerer;
  • produktkompatibilitet: at komponentene er dokumentert for å brukes sammen når de inngår i samme system.

Hovedprinsippet er å vurdere åndedrettsvern, øyevern og hodevern som en samlet PPE-kombinasjon og kontrollere at ingen av komponentene reduserer passformen eller den dokumenterte verneeffekten til de andre.

Vedlikehold og rutiner

Åndedrettsvern må holdes i en tilstand som gjør at det fungerer som forutsatt gjennom hele bruksperioden. På byggeplasser kan støv, fuktighet, smuss, fysisk belastning og hyppig håndtering påvirke både masker, filtre og andre komponenter. Virksomheten bør derfor ha faste rutiner for kontroll, rengjøring, filterbytte, oppbevaring og utskifting av utstyr.

Rutinene må tilpasses den konkrete typen åndedrettsvern. Filtrerende halvmasker, gjenbrukbare halv- og helmasker, motorassisterte systemer og luftforsynte løsninger har ulike vedlikeholdsbehov, og produsentens bruksinformasjon skal være utgangspunktet.

Kontroller utstyret før bruk

Åndedrettsvernet bør kontrolleres før det tas i bruk slik produsenten beskriver. For gjenbrukbart utstyr kan dette blant annet innebære kontroll av maskekropp, tetningsflater, stropper, ventiler, filterfester, slanger og andre komponenter som påvirker funksjonen.

Skadet, deformert eller sterkt slitt utstyr bør ikke brukes videre dersom tilstanden kan påvirke beskyttelsen. Utskifting av deler og eventuelle reparasjoner må gjennomføres i samsvar med dokumentasjonen for det konkrete produktet.

Filterbytte må følge planlagte rutiner

Hvor lenge et filter kan brukes avhenger blant annet av filtertype, forurensningsnivå, arbeidsbelastning, brukstid og lagringsforhold. Det finnes derfor ikke én utskiftingsfrist som passer alle byggeaktiviteter og alle filtertyper.

Virksomheten bør etablere faste rutiner for filterbytte basert på produsentens informasjon og de faktiske bruksforholdene. Filtre må også skiftes dersom de er skadet, synlig forurenset, har passert produsentens angitte utløpsdato eller ellers skal skiftes i henhold til produsentens bruks- og holdbarhetsinformasjon.

For filtre mot gasser og damper bør filterbyttet planlegges slik at filteret skiftes før forurensning trenger gjennom. For partikkelfiltre kan økt pustemotstand være et tegn på at filteret må skiftes, men produsentens anvisninger og virksomhetens rutiner skal fortsatt være styrende.

Rengjøring må ikke spre forurensning

Gjenbrukbare masker og komponenter må rengjøres på en måte som både ivaretar hygiene og utstyrets funksjon. På støvete byggeplasser bør virksomheten også tenke på hvordan rengjøringen gjennomføres slik at forurensning ikke unødvendig virvles opp eller overføres til rene områder.

Rengjøringsmidler og metoder må være egnet for det aktuelle utstyret. Produsentens bruksinformasjon bør følges, særlig for tetningsflater, ventiler, elektroniske komponenter og andre deler som kan skades eller få redusert funksjon ved feil rengjøring.

Oppbevaring beskytter utstyret mellom arbeidsøktene

Åndedrettsvern og filtre bør oppbevares slik at de beskyttes mot støv, kjemikalier, fuktighet, fysisk skade og andre forhold som kan påvirke funksjonen. Filtre som skal brukes igjen må lagres i samsvar med produsentens anvisninger, og enkelte filtre kan kreve lukket oppbevaring mellom bruk.

Det bør også være mulig å skille rent utstyr fra brukt eller forurenset utstyr. På arbeidsplasser med mange brukere bør rutinene gjøre det tydelig hvilket åndedrettsvern som tilhører den enkelte arbeidstakeren når utstyret er individuelt tilpasset eller tetthetstestet.

Motorassisterte systemer krever flere kontroller

Motorassistert åndedrettsvern består av flere komponenter som må fungere sammen. I tillegg til filter og hodedel eller maske kan systemet blant annet omfatte vifteenhet, batteri, slanger og varslinger.

Virksomheten bør følge produsentens rutiner for kontroll, lading, filterbytte, rengjøring og vedlikehold av hele systemet. En fungerende vifte alene dokumenterer ikke at systemet gir riktig beskyttelse dersom filter, luftstrøm eller andre komponenter ikke fungerer som forutsatt.

Luftforsynte systemer krever kontroll av luftforsyningen

For åndedrettsvern som får pusteluft fra kompressor eller annen ekstern luftforsyning, må virksomheten også ha rutiner som sikrer at pusteluften og forsyningssystemet holder nødvendig kvalitet.

Kontroll av luftkvalitet, filtre, slanger, koblinger og andre deler av systemet må følge gjeldende krav og dokumentasjonen for den aktuelle løsningen. Denne typen system krever derfor andre rutiner enn filtrerende åndedrettsvern.

Rutiner og opplæring må fungere i praksis

Det er ikke tilstrekkelig å ha riktig utstyr tilgjengelig dersom arbeidstakerne ikke vet hvordan det skal brukes og følges opp. Virksomheten bør ha tydelige instrukser for bruk, oppbevaring, rengjøring, vedlikehold og filterbytte, og sikre at arbeidstakerne får nødvendig opplæring.

Rutinene bør også kontrolleres over tid. Dersom arbeidsmetoden, forurensningen, det personlige verneutstyret eller andre forhold endrer seg, må virksomheten vurdere om eksisterende rutiner fortsatt er tilstrekkelige.

Hovedprinsippet er å behandle åndedrettsvern som sikkerhetsutstyr som krever systematisk kontroll, rengjøring, riktig lagring og planlagt vedlikehold – ikke som utstyr som kan brukes videre uten oppfølging så lenge det ser helt ut.

Neste steg

Før åndedrettsvern bestilles til byggearbeid, bør virksomheten ha identifisert arbeidsoperasjonen, forurensningen og eksponeringsnivået, vurdert tiltak ved kilden og avklart hvilken gjenværende risiko det personlige verneutstyret skal beskytte mot.

Hvis forurensningen, konsentrasjonen eller atmosfæren ikke kan fastslås på en forsvarlig måte, bør produktvalget ikke baseres på antakelser. Skaff nødvendig faglig bistand og avklar arbeidsmetode og beskyttelsesbehov før arbeidet går videre.

Når kravene til type åndedrettsvern, dokumentert beskyttelse, passform og kompatibilitet er avklart, kan du se Zeprocs utvalg av åndedrettsvern og kontrollere dokumentasjonen for aktuelle produkter mot det identifiserte behovet.

Del guiden

Laster...