Valg av vernehansker bør starte med arbeidsoppgaven og risikoen hendene kan bli utsatt for – ikke med materiale, merke eller en bestemt hansketype. Behovet kan være forskjellig avhengig av blant annet mekanisk belastning, kontakt med væsker eller kjemikalier, temperaturforhold og andre spesialiserte arbeidsoppgaver.

Før konkrete produkter sammenlignes, bør virksomheten derfor kartlegge hva hendene skal beskyttes mot, hvilke egenskaper som må kunne dokumenteres, og hvordan hanskene skal fungere i den praktiske arbeidssituasjonen. Denne guiden viser hvilke spørsmål som bør avklares først, og når det er nødvendig å undersøke mer spesialisert håndbeskyttelse eller dokumentasjon.

Start med arbeidsoppgaven og risikoen

Før du vurderer en bestemt hansketype, bør du kartlegge hva hendene faktisk utsettes for i arbeidsoppgaven. Det er risikoen og brukssituasjonen som bør styre hvilke beskyttelsesegenskaper som må undersøkes videre.

Behovet for vernehansker bør vurderes som del av virksomhetens samlede risikohåndtering, etter at det er vurdert om risiko kan fjernes eller reduseres tilstrekkelig gjennom andre tiltak.

Start med å avklare:

• hva arbeidet innebærer – hvilke materialer, verktøy, maskiner eller prosesser brukeren håndterer;
• hvilke belastninger hendene kan bli utsatt for, for eksempel mekanisk påvirkning, temperatur, væsker eller kjemikalier;
• hvor ofte og hvor lenge hanskene brukes i løpet av arbeidsdagen;
• om arbeidet krever presisjon, bevegelighet eller godt grep i tillegg til beskyttelse;
• om virksomheten har definerte krav til dokumentasjon eller verneegenskaper for den aktuelle oppgaven;
• om arbeidsforholdene varierer mellom oppgaver, soner eller ansatte.

En generell arbeidshanske er derfor ikke automatisk egnet bare fordi den fungerer godt i én type oppgave. Dersom risikoen endrer seg, kan også behovet for dokumenterte beskyttelsesegenskaper endre seg.

Behovet varierer også mellom ulike arbeidsmiljøer. For et mer konkret eksempel kan du lese om arbeidshansker til bygg og anlegg og hvilke forhold som bør vurderes i slike arbeidsoppgaver.

Når arbeidsoppgaven og risikoen er kartlagt, blir neste spørsmål om behovet kan dekkes av en generell vernehanske, eller om det bør undersøkes en mer spesialisert løsning.

Når bør du undersøke en spesialisert vernehanske?

Ikke alle arbeidsoppgaver stiller de samme kravene til håndbeskyttelse. Når risikovurderingen viser at hendene kan bli utsatt for en bestemt type belastning eller fare, bør virksomheten undersøke om hanskene må ha dokumenterte egenskaper for nettopp denne påvirkningen.

Det kan være aktuelt å gå videre til en mer spesialisert hansketype når arbeidet innebærer:

• mekaniske belastninger, som kutt, slitasje, punktering eller støt;
• kontakt med væsker eller kjemikalier der materialets motstand og produktdokumentasjon er relevant;
• kulde eller varme som krever at hanskens dokumenterte egenskaper vurderes opp mot arbeidsforholdene;
• elektrisk arbeid der riktig type spesialisert beskyttelse og dokumentasjon må avklares;
• sveising eller annet arbeid med særskilte varme- og mekaniske belastninger;
• andre arbeidsoppgaver med definerte krav som ikke bør vurderes ut fra en generell hanskebeskrivelse alene.

Det avgjørende er ikke om en hanske markedsføres som «robust», «varm» eller «kjemikaliebestandig», men om egenskapene virksomheten trenger kan dokumenteres for den konkrete modellen og vurderes opp mot den aktuelle arbeidssituasjonen.

De neste delene ser nærmere på de viktigste risikoområdene du bør skille mellom før produktvalg.

Mekaniske risikoer: kutt, slitasje, punktering og støt

Mekanisk risiko er ikke én enkelt belastning. Arbeidsoppgaven kan innebære kontakt med skarpe kanter, ru overflater, spisse gjenstander eller andre påvirkninger som stiller forskjellige krav til hansken.

Ved kartlegging bør virksomheten blant annet vurdere:

• kuttrisiko: om hendene kan komme i kontakt med skarpe kanter, materialer eller komponenter;
• slitasje: om hansken utsettes for gjentatt friksjon mot grove eller abrasive overflater;
• punktering: om arbeidet innebærer kontakt med spisse gjenstander som kan trenge gjennom hanskematerialet;
• støt og slag: om hånd eller fingre kan bli utsatt for mekanisk påvirkning som krever ytterligere vurdering;
• kombinerte belastninger: om flere av disse risikotypene opptrer i samme arbeidsoppgave.

En hanske som er dokumentert for én mekanisk egenskap bør ikke automatisk antas å gi tilsvarende beskyttelse mot andre typer påvirkning. Det er derfor viktig å kontrollere hvilke egenskaper som faktisk er dokumentert for den konkrete modellen.

Standarder og ytelsesmerking kan brukes til å forstå dokumenterte egenskaper, men detaljene bør vurderes separat. Senere i guiden ser vi derfor kort på hva du bør kontrollere i merking og produktdokumentasjon uten å gjøre denne artikkelen til en full standardgjennomgang.

Væsker og kjemikalier krever dokumentasjon

Ved arbeid der hendene kan komme i kontakt med væsker eller kjemikalier, er det ikke tilstrekkelig å velge hanske ut fra materiale eller en generell produktbeskrivelse. Motstanden kan variere mellom ulike stoffer, konsentrasjoner, kontaktforhold og hanskemodeller.

Før produktvalg bør virksomheten derfor avklare:

• hvilket stoff eller hvilken væske brukeren kan komme i kontakt med;
• hvordan kontakten skjer, for eksempel kortvarig sprut eller mer omfattende eksponering;
• hvor ofte kontakten kan forekomme i arbeidsoppgaven;
• om den konkrete hansken har dokumenterte egenskaper som er relevante for stoffet og brukssituasjonen;
• hvilken produktdokumentasjon som må kontrolleres, og om sikkerhetsdatabladet for det aktuelle stoffet eller blandingen gir relevant informasjon om nødvendig håndbeskyttelse.

Det bør ikke antas at alle hansker av samme materiale gir lik beskyttelse mot kjemikalier. Dersom kjemikaliebeskyttelse er nødvendig, må vurderingen gjøres på den konkrete modellen og opp mot dokumentasjonen for den aktuelle bruken.

Detaljer om standarder og merking for kjemikaliebeskyttende hansker hører hjemme i den separate standardguiden. I denne artikkelen er hovedpoenget å identifisere når kjemisk eksponering gjør dokumentasjon til en sentral del av produktvalget.

Kulde, varme, elektrisk arbeid og sveising

Noen arbeidsoppgaver innebærer forhold som ikke bør vurderes ut fra generelle hanskeegenskaper alene. Kulde, varme, elektrisk arbeid og sveising kan kreve spesialisert håndbeskyttelse der dokumenterte egenskaper og korrekt bruksområde må kontrolleres for den konkrete hansken.

Virksomheten bør derfor skille mellom ulike typer behov:

• arbeid i kulde: vurder hvilke temperaturforhold og arbeidsoppgaver hansken skal brukes under, og hvilke egenskaper som må dokumenteres;
• arbeid med varme: avklar hvilken type varmepåvirkning som kan forekomme, i stedet for å anta at en generell «varmebestandig» hanske er tilstrekkelig;
• elektrisk arbeid: bruk ikke vanlige vernehansker som erstatning for spesialisert elektrisk beskyttelse når arbeidsoppgaven krever dette;
• sveising: vurder både arbeidsprosessen og hvilke varme- og mekaniske belastninger hendene kan bli utsatt for;
• kombinerte forhold: kontroller om flere risikofaktorer må håndteres samtidig.

Det er viktig å ikke overføre dokumenterte egenskaper fra én bruksform til en annen. En hanske som er egnet for én type varme- eller kuldepåvirkning er ikke nødvendigvis riktig for andre arbeidsforhold, og spesialisert beskyttelse bør alltid vurderes ut fra den konkrete oppgaven og produktdokumentasjonen.

Når slike forhold er relevante, bør merking, standardreferanser og dokumentasjon kontrolleres før produktvalg. Neste del viser hvilke opplysninger det er nyttig å se etter, uten å gå inn i detaljene som hører hjemme i den separate standardguiden.

Hvilke merkinger og dokumenter bør du kontrollere?

Når virksomheten har avklart hvilke risikoforhold hansken skal håndtere, bør neste steg være å kontrollere at relevante egenskaper faktisk er dokumentert for den konkrete modellen. Produktnavn, materiale og generelle beskrivelser er ikke tilstrekkelig når valget avhenger av bestemte beskyttelsesegenskaper.

Det er nyttig å kontrollere:

• produktmerking: hvilke standardreferanser, symboler eller ytelsesopplysninger som er oppgitt for hansken;
• produsentens produktdokumentasjon: hvilke egenskaper og bruksområder som faktisk er dokumentert for modellen;
• brukerinformasjon: hvilke begrensninger, forutsetninger eller andre forhold produsenten oppgir for bruk;
• samsvar mellom behov og dokumentasjon: om dokumenterte egenskaper svarer på risikoen virksomheten allerede har identifisert;
• riktig modell og variant: at dokumentasjonen gjelder produktet som faktisk vurderes, og ikke en annen hanske i samme serie.

Standardmerking bør brukes som hjelp til å forstå hvilke egenskaper som er testet eller dokumentert, men den må tolkes i sammenheng med arbeidsoppgaven. En standardreferanse alene sier ikke at hansken automatisk er riktig for alle situasjoner der den aktuelle risikoen kan forekomme.

For en mer detaljert gjennomgang av standarder, symboler og ytelsesmerking kan du lese guiden til standarder for vernehansker.

Når kravene til beskyttelse og dokumentasjon er avklart, kan materiale og passform vurderes som neste del av produktvalget.

Materiale og passform vurderes etter beskyttelsesbehovet

Når beskyttelsesbehovet og kravene til dokumentasjon er avklart, kan materiale, konstruksjon og passform vurderes ut fra hvordan hansken skal fungere i den praktiske arbeidsoppgaven. Disse forholdene er viktige, men bør ikke brukes som erstatning for dokumenterte verneegenskaper.

Ved sammenligning kan det blant annet være relevant å vurdere:

• passform: om hansken sitter stabilt uten å begrense nødvendige hånd- og fingerbevegelser;
• fingerfølelse og bevegelighet: hvor mye presisjon arbeidsoppgaven krever ved håndtering av verktøy, komponenter eller materialer;
• grep: hvilke overflater og gjenstander som skal håndteres, og under hvilke arbeidsforhold;
• materiale og konstruksjon: hvordan den konkrete hansken er bygget opp i forhold til bruksområdet;
• brukstid: om hansken skal brukes kortvarig, gjentatte ganger eller gjennom store deler av arbeidsdagen.

Det finnes ikke ett hanskemateriale eller én passform som er riktig for alle arbeidsoppgaver. To hansker kan oppleves svært forskjellige i bruk selv om de dekker lignende beskyttelsesbehov, og ansatte kan ha ulike behov for størrelse og passform.

Materialvalg og passform er egne vurderingstemaer og bør ikke utdypes så langt her at de overskygger denne guidens hovedoppgave: å velge hansketype ut fra risiko og arbeidsoppgave. For mer detaljert informasjon kan du lese om hanskematerialer og passform.

Engangs- eller gjenbrukshanske?

Om arbeidsoppgaven passer best med engangshansker eller gjenbrukbare hansker bør vurderes ut fra hva hendene skal beskyttes mot, hvordan hanskene brukes og hvilke dokumenterte egenskaper som kreves. Valget bør ikke tas ut fra materiale eller bekvemmelighet alene.

Det er nyttig å vurdere:

• arbeidsoppgaven: om hansken brukes til kortvarige, gjentatte eller mer belastende oppgaver;
• risikoen: hvilke påvirkninger hansken må beskytte mot, og om disse krever dokumenterte egenskaper;
• bruksmønsteret: hvor ofte hansker skiftes eller brukes på nytt i løpet av arbeidsdagen;
• behovet for fingerfølelse og bevegelighet: hvilke praktiske krav arbeidsoppgaven stiller;
• produktdokumentasjonen: om den konkrete hansken er dokumentert for behovet som er identifisert.

Engangshansker og gjenbrukbare arbeidshansker dekker derfor ikke nødvendigvis de samme arbeidsoppgavene eller risikoforholdene. Dersom engangshansker er aktuelle, bør materialtype og dokumenterte egenskaper vurderes på den konkrete modellen fremfor å anta at alle engangshansker gir samme beskyttelse.

For mer informasjon om engangshansker og nitril kan du lese guiden til nitrilhansker og hva de kan være aktuelle til.

Sjekkliste før du går videre til produktvalg

Før konkrete vernehansker sammenlignes, bør virksomheten ha et tydelig bilde av arbeidsoppgaven, risikoforholdene og hvilke egenskaper som må kunne dokumenteres. Det gjør det enklere å avgrense utvalget uten å velge hanske ut fra materiale, produktnavn eller generelle beskrivelser alene.

• Arbeidsoppgave: Hvilke oppgaver skal hansken brukes til, og varierer de gjennom arbeidsdagen?
• Risiko: Hvilke mekaniske, kjemiske, termiske eller andre påvirkninger kan hendene bli utsatt for?
• Beskyttelsesbehov: Hvilke egenskaper må kunne dokumenteres for den aktuelle bruken?
• Standarder og merking: Er relevante opplysninger kontrollert på den konkrete hanskemodellen?
• Produktdokumentasjon: Stemmer dokumentasjonen med behovet virksomheten har identifisert?
• Engangs- eller gjenbrukshanske: Hvilken løsning passer arbeidsoppgaven, bruksmønsteret og kravene til beskyttelse?
• Passform og bevegelighet: Fungerer hansken for håndbevegelsene og presisjonen arbeidsoppgaven krever?
• Flere risikofaktorer: Må hansken håndtere mer enn én type belastning samtidig?

Når disse punktene er avklart, kan virksomheten gå videre til relevante hansketyper og produktkategorier med et tydeligere beslutningsgrunnlag. Produktvalget kan deretter avgrenses etter beskyttelseskravene og de praktiske behovene som allerede er definert.

Når behovet er avklart: finn riktig hanskekategori

Når arbeidsoppgaven, risikoforholdene og kravene til dokumentasjon er avklart, kan virksomheten gå videre til relevante hansketyper og sammenligne produkter på et mer presist grunnlag.

Start med vernehansker og sikkerhetshansker, og avgrens videre etter beskyttelsesbehovet som allerede er definert. Dersom arbeidsoppgaven krever spesialisert beskyttelse, bør aktuelle produkter vurderes innenfor den relevante hansketypen og kontrolleres mot nødvendig produktdokumentasjon.

Produktkategorien er neste steg i søket etter aktuelle modeller, men erstatter ikke vurderingen av arbeidsoppgave, risiko, dokumenterte egenskaper og praktisk bruk.