Arbeid i høyden må planlegges slik at risikoen for fall reduseres før arbeidet starter. Kollektive tiltak skal prioriteres der de kan brukes, mens personlig fallbeskyttelse blir aktuelt når risikoen ikke kan håndteres tilstrekkelig på andre måter.

Når personlig fallsikringsutstyr er nødvendig, er det ikke nok å vurdere enkeltkomponentene hver for seg. Sele, forbindelsesutstyr, eventuell falldemper eller fallsikringsblokk og forankring må inngå i en løsning som er egnet for arbeidet og forholdene på stedet. Samtidig må virksomheten vurdere hva som skal skje dersom en person faktisk faller og blir hengende i systemet.

Denne guiden forklarer hvordan fallbeskyttelse ved arbeid i høyden bør forstås som en helhet: fra forebyggende tiltak og delene i et personlig fallsikringssystem til forankring, arbeidsområde, redningsberedskap, kontroll og dokumentasjon. Målet er å gi et bedre grunnlag for å forstå systemet før konkrete produkter og løsninger vurderes.

Hva er fallbeskyttelse?

Fallbeskyttelse omfatter tiltak som skal forebygge fall fra høyden eller redusere konsekvensene dersom et fall skjer. Begrepet dekker derfor mer enn personlig fallsikringsutstyr. Det handler først om hvordan arbeidet planlegges, hvordan arbeidsområdet sikres og hvilke tiltak som kan redusere behovet for at personer eksponeres for fallfare.

Når risikoen ikke kan håndteres tilstrekkelig gjennom arbeidsmetode eller kollektive sikringstiltak, kan personlig fallbeskyttelse være nødvendig. Da må utstyret vurderes som deler av et samlet system. En sele eller en enkelt forbindelseskomponent gir ikke alene et fullstendig grunnlag for sikker bruk.

Et personlig fallsikringssystem kan blant annet omfatte kroppssele, forbindelsesutstyr og en egnet forbindelse til et forankringspunkt eller forankringssystem. Hvordan delene skal kombineres, avhenger av arbeidsoppgaven, arbeidsområdet og dokumentasjonen for utstyret som brukes.

Fallbeskyttelse må også sees i sammenheng med hva som skjer etter et mulig fall. Dersom systemet kan stanse et fall, må virksomheten samtidig ha vurdert hvordan personen kan hjelpes raskt og forsvarlig. Forebygging, selve fallsikringssystemet og redningsberedskap er derfor deler av den samme risikovurderingen.

Forebygging og kollektive tiltak først

Personlig fallbeskyttelse er ikke utgangspunktet for arbeid i høyden. Først må virksomheten vurdere om arbeidet kan organiseres slik at fallfaren fjernes eller reduseres, for eksempel ved å utføre oppgaven fra bakken eller bruke en arbeidsmetode som gir bedre beskyttelse mot fall.

Når arbeid i høyden er nødvendig, skal kollektive sikringstiltak prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr. Eksempler kan være rekkverk, stillas eller personløfter. Slike tiltak beskytter flere personer samtidig og er ikke avhengige av at hver enkelt arbeidstaker kobler seg riktig til et personlig system gjennom arbeidsoperasjonen.

Valg av tiltak må bygge på en risikovurdering av den konkrete arbeidsoppgaven og forholdene på stedet. Blant annet kan arbeidshøyde, underlag, arbeidsmetode, varighet, værforhold, adkomst og mulighet for evakuering påvirke hvordan arbeidet bør sikres.

Personlig fallbeskyttelse blir aktuelt når risikoen ikke kan håndteres tilstrekkelig gjennom andre løsninger. Da må systemet planlegges som en del av den samlede risikohåndteringen – ikke som en erstatning for forebygging.

Deler i et personlig fallsikringssystem

Et personlig fallsikringssystem består normalt av flere komponenter som skal fungere sammen. Hvilke deler som inngår, avhenger av arbeidsoppgaven og hvordan systemet er ment å begrense eller stanse et fall. Det avgjørende er derfor ikke bare hvilke enkeltkomponenter som brukes, men at de er egnet til å inngå i den aktuelle systemløsningen.

Sele

Selen er den delen av systemet som bæres av personen. Ved arbeid der et fall kan oppstå, må selen være beregnet for den aktuelle typen fallsikring og brukes i samsvar med produsentens dokumentasjon. Passform, tilkoblingspunkter og hvordan selen inngår i resten av systemet har betydning for korrekt bruk.

Det finnes ulike seletyper og utforminger for forskjellige arbeidsoppgaver. Valg av sele bør derfor vurderes ut fra mer enn størrelse alene. Dette behandles nærmere i guiden om valg av fallsikringssele.

Forbindelsesutstyr

Forbindelsesutstyr kobler brukeren til resten av fallsikringssystemet. Avhengig av systemet kan dette blant annet være liner, koblingselementer eller andre komponenter som er beregnet for den aktuelle arbeidsmetoden. Utstyret må brukes innenfor de begrensningene og kombinasjonene som er angitt for komponentene.

Energiabsorbering og fallstans

I systemer som er beregnet på å stanse et fall, må belastningen som oppstår ved fall håndteres av systemets komponenter. Dette kan for eksempel skje gjennom en falldemper eller en fallsikringsblokk som er konstruert for den aktuelle bruken.

En fallsikringsblokk og en line med falldemper fungerer på ulike måter og kan stille ulike krav til blant annet arbeidsområde, tilgjengelig fallhøyde og forankring. De bør derfor ikke betraktes som direkte utskiftbare komponenter uten at hele systemet vurderes.

Forankring

Forankringen er forbindelsen mellom det personlige fallsikringssystemet og konstruksjonen eller forankringsløsningen som systemet kobles til. Forankringspunktets plassering og egnethet påvirker hvordan systemet fungerer dersom et fall oppstår.

Forankring må derfor vurderes sammen med blant annet arbeidsposisjon, forbindelsesutstyr og mulig fallbevegelse.

Forankring og kompatibilitet

Forankringen er en avgjørende del av et personlig fallsikringssystem. Det er ikke tilstrekkelig at brukeren har riktig sele og forbindelsesutstyr dersom systemet kobles til et punkt eller en løsning som ikke er egnet for den aktuelle bruken.

Forankringen må vurderes som en del av hele systemet. Plasseringen påvirker blant annet hvordan brukeren kan bevege seg, hvilken retning et mulig fall kan få og hvordan de øvrige komponentene blir belastet. Arbeidsområdet og den planlagte arbeidsmetoden må derfor vurderes før utstyret tas i bruk.

Komponentene må være egnet til å brukes sammen

At hver enkelt komponent er beregnet for fallsikring betyr ikke automatisk at alle kombinasjoner er riktige. Sele, koblingselementer, line, falldemper, fallsikringsblokk og forankringsløsning må brukes i samsvar med dokumentasjonen for det aktuelle utstyret og den planlagte bruken.

Produsentens bruksanvisning og begrensninger er derfor en viktig del av vurderingen. Dersom det er uklart om komponenter kan kombineres eller brukes i en bestemt situasjon, må dette avklares før arbeidet starter.

Plasseringen av forankringen har betydning

Et forankringspunkt bør ikke betraktes som et tilfeldig sted der utstyret kan festes. Hvor det ligger i forhold til brukeren og arbeidsområdet kan påvirke både mulig fallbevegelse og hvor langt personen kan falle før systemet stanser fallet.

Dette henger tett sammen med tilgjengelig fallhøyde, pendelbevegelse og hindringer under arbeidsområdet.

Hvorfor redningsberedskap må vurderes

Et personlig fallsikringssystem må planlegges med tanke på hva som skjer dersom systemet faktisk stanser et fall. Å hindre at personen treffer bakken eller en konstruksjon er bare én del av hendelsesforløpet. Virksomheten må også ha vurdert hvordan personen kan hjelpes ut av situasjonen på en rask og forsvarlig måte.

Når arbeidsmetoden kan føre til at en person blir hengende i et personlig fallsikringssystem, må virksomheten på forhånd ha vurdert hvordan redning kan gjennomføres raskt og forsvarlig. Redningsberedskapen bør være tilpasset arbeidsstedet, systemet som brukes, tilgjengelighet, kommunikasjon og kompetansen til personellet.

Redning må sees sammen med arbeidsmetoden

Hvordan en person kan reddes etter et fall avhenger blant annet av hvor arbeidet utføres, hvordan personen er koblet til systemet og hvilke områder som er tilgjengelige fra bakken eller andre sikre posisjoner. En løsning som fungerer i én arbeidssituasjon kan derfor gi andre utfordringer et annet sted.

Dette er en viktig grunn til at redningsberedskap ikke bør behandles som et tillegg etter at fallsikringsutstyret er valgt. Muligheten for redning bør vurderes samtidig med arbeidsmetode, forankring, forbindelsesutstyr og arbeidsområde.

Virksomheten bør ikke basere redningsberedskapen utelukkende på at eksterne nødetater kan håndtere situasjonen. Arbeidssted, tilgjengelighet, kommunikasjon og nødvendige umiddelbare tiltak bør være vurdert på forhånd.

Utstyr alene er ikke redningsberedskap

Tilgjengelig redningsutstyr kan være nødvendig, men det erstatter ikke planlegging, opplæring og avklarte roller. Virksomheten må vite hvordan en mulig hendelse skal håndteres innenfor rammene av arbeidet som utføres, og personell som skal bruke redningsutstyr må ha nødvendig kompetanse for oppgaven.

Denne guiden går ikke inn i trinnvise redningsmetoder. Slike prosedyrer må bygge på den konkrete risikovurderingen, arbeidsstedet, utstyret som brukes og kompetansen til personene som skal gjennomføre redningen.

Fallklarering, pendel og arbeidsområde

Et fallsikringssystem må ha tilstrekkelig plass til å stanse et fall før personen treffer bakken, et lavere nivå eller andre hindringer. Denne nødvendige frie avstanden omtales ofte som fallklarering. Hvor stor klaring som kreves, avhenger av hvordan systemet er bygget opp og hvilke komponenter som brukes.

Blant annet kan lengden på forbindelsesutstyret, systemets stoppstrekning, eventuell energiabsorbering og andre komponenter som påvirker fallstrekningen ha betydning. Derfor bør fallklarering vurderes ut fra dokumentasjonen for den konkrete systemløsningen, ikke ut fra en generell avstand som brukes i alle situasjoner.

Pendel kan endre fallretningen

Hvis brukeren arbeider til siden for forankringspunktet, kan et fall føre til en pendelbevegelse i stedet for et fall rett ned. Personen kan da bevege seg sideveis mot konstruksjoner, utstyr eller andre hindringer. En slik plassering kan også påvirke den nødvendige frie avstanden under brukeren.

Forankringens plassering og hvor langt brukeren kan bevege seg fra den bør derfor vurderes som en del av planleggingen av arbeidsområdet. Målet er ikke bare å begrense hvor langt et mulig fall blir, men også å forstå hvilken retning personen kan bevege seg dersom systemet aktiveres.

Arbeidsområdet må vurderes før arbeidet starter

Det er derfor ikke nok å kontrollere høyden fra arbeidsstedet til bakken. Hindringer på lavere nivå, kanter, konstruksjoner og hvor brukeren skal bevege seg gjennom arbeidsoperasjonen kan alle påvirke om den planlagte løsningen er egnet.

Risikovurderingen bør ta utgangspunkt i de faktiske forholdene på arbeidsplassen. Dersom nødvendig fallklarering, mulig pendelbevegelse eller systemets begrensninger ikke kan avklares, må arbeidsmetoden eller fallsikringsløsningen vurderes på nytt før arbeidet gjennomføres.

Opplæring, inspeksjon og dokumentasjon

Personlig fallbeskyttelse forutsetter at utstyret brukes riktig og at brukeren forstår både bruksområdet og begrensningene. Opplæringen må derfor være relevant for arbeidsmetoden og fallsikringsutstyret som faktisk skal brukes, ikke bare gi en generell gjennomgang av fallfare.

Opplæring må passe til utstyret og arbeidsoppgaven

Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring og øvelse i bruk av det fallsikringsutstyret som inngår i arbeidsmetoden. Brukeren må kjenne til hvordan utstyret skal brukes, hvilke begrensninger som gjelder, og hvilke forhold som kan påvirke om systemet fungerer som forutsatt.

Produsentens bruksanvisning og øvrige informasjon om utstyret er en sentral del av grunnlaget for riktig bruk.

Kontroll før bruk og periodisk etterkontroll

Utstyret bør kontrolleres før bruk for å avdekke synlige skader, slitasje eller andre forhold som kan påvirke sikkerheten. Utstyr som ikke er i forsvarlig stand, skal ikke brukes.

I tillegg må virksomheten ha rutiner for periodisk etterkontroll av fallsikringsutstyret. Kontrollens omfang, intervall og krav til kompetanse må tilpasses bruksforholdene og følge produsentens informasjon og øvrige krav som gjelder for det aktuelle utstyret.

Utstyr som det er tvil om fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet, skal tas ut av bruk til tilstanden er avklart. Det bør derfor ikke benyttes ett fast kontrollintervall som en generell regel for alt fallsikringsutstyr uten å ta hensyn til utstyrstype, bruk, påvirkninger og produsentens anbefalinger.

Dokumentasjon gir sporbarhet

Dokumentasjon gjør det mulig å følge opp hvilket utstyr som er kontrollert, når kontrollen ble gjennomført og relevante funn eller tiltak. Krav til dokumentasjon må vurderes ut fra utstyret, arbeidsmetoden og kravene som gjelder for den aktuelle bruken.

Bruksanvisninger, kontrollhistorikk og annen nødvendig informasjon bør være tilgjengelig slik at virksomheten kan følge opp utstyret gjennom brukstiden.

Verktøysikring er et separat problem

Ved arbeid i høyden må virksomheten ikke bare vurdere risikoen for at personer faller. Verktøy, utstyr og andre løse gjenstander kan også falle fra arbeidsområdet og utgjøre en fare for personer eller materiell nedenfor.

Denne risikoen må håndteres separat fra personens fallsikringssystem. En sele, line eller forankring som er beregnet for personlig fallbeskyttelse skal ikke uten videre brukes som festeløsning for verktøy. Tilsvarende er et festepunkt beregnet for verktøysikring ikke det samme som et forankringspunkt for personlig fallsikring.

Verktøy og utstyr må sikres for den aktuelle bruken

Hvordan verktøy bør sikres avhenger blant annet av verktøyets vekt, arbeidsmetoden, hvor det brukes og hvilke festepunkter og sikringskomponenter produsenten har angitt som egnet. Belastningsgrenser og kompatibilitet må derfor vurderes ut fra dokumentasjonen for den konkrete løsningen.

Det kan også være nødvendig med kollektive tiltak mot fallende gjenstander, for eksempel avskjerming eller andre tiltak som hindrer gjenstander i å falle eller personer i å bli eksponert for området nedenfor. Valg av tiltak må bygge på risikovurderingen for arbeidsstedet.

Valg av festepunkter, liner og andre løsninger for sikring av verktøy behandles nærmere i guiden om sikring av verktøy ved arbeid i høyden.

Vanlige feil ved planlegging av fallbeskyttelse

Mange svakheter i fallbeskyttelsen oppstår ikke fordi én enkelt komponent mangler, men fordi arbeidsoppgaven og systemet ikke er vurdert som en helhet. Følgende punkter er derfor nyttige å kontrollere før arbeid i høyden starter.

• Å starte med utstyret i stedet for risikoen: Personlig fallbeskyttelse bør ikke velges før det er vurdert om fallfaren kan fjernes eller reduseres gjennom arbeidsmetode eller kollektive tiltak.
• Å vurdere komponentene hver for seg: Sele, forbindelsesutstyr, fallstans og forankring må fungere sammen i den planlagte arbeidsoperasjonen. At enkeltkomponentene hver for seg er beregnet for fallsikring betyr ikke at enhver kombinasjon er egnet.
• Å overse forankringens plassering: Hvor systemet forankres påvirker brukerens arbeidsområde, mulig fallretning og risiko for pendelbevegelse.
• Å ikke kontrollere tilgjengelig fallklarering: Et system som kan stanse et fall trenger tilstrekkelig fri avstand. Hindringer og lavere nivåer må derfor inngå i vurderingen.
• Å behandle redningsberedskap som noe som planlegges senere: Muligheten for å hjelpe en person etter et fall bør vurderes samtidig med arbeidsmetoden og fallsikringssystemet.
• Å blande personlig fallsikring og verktøysikring: Festepunkter og komponenter for sikring av verktøy har en annen funksjon enn forankring og komponenter beregnet for personlig fallbeskyttelse.
• Å bruke utstyr uten tilstrekkelig kontroll eller kjennskap til dokumentasjonen: Bruksanvisning, kontrollstatus og relevante begrensninger må være kjent før utstyret tas i bruk.

Den praktiske hovedregelen er å kontrollere hele arbeidsforløpet: hvordan fallfare forebygges, hvordan et eventuelt personlig system skal fungere, hvor brukeren kan bevege seg, hva som skjer dersom et fall oppstår, og hvordan utstyr og kompetanse følges opp over tid.

Sjekkliste før arbeid i høyden og neste steg

Før arbeid i høyden starter, bør virksomheten kontrollere at både arbeidsmetoden, sikringstiltakene og beredskapen er vurdert som en helhet. Denne sjekklisten er ment som en overordnet påminnelse, ikke som en erstatning for virksomhetens risikovurdering, opplæring eller dokumentasjonen for utstyret som brukes.

• Er det vurdert om arbeidet kan utføres uten eksponering for fallfare?
• Er kollektive sikringstiltak vurdert før personlig fallbeskyttelse?
• Er arbeidsområdet, høydeforskjeller og mulige hindringer kartlagt?
• Er eventuelt personlig fallsikringsutstyr egnet for arbeidsoppgaven og planlagt som et samlet system?
• Er forankring og komponentenes kompatibilitet avklart for den aktuelle bruken?
• Er nødvendig fallklarering og risiko for pendelbevegelse vurdert?
• Er redningsberedskap vurdert dersom en person kan bli hengende etter et fall?
• Har brukerne nødvendig opplæring og kjennskap til utstyret og arbeidsmetoden?
• Er utstyret kontrollert og relevant dokumentasjon tilgjengelig?
• Er verktøy og andre gjenstander vurdert separat med tanke på risiko for å falle ned?

Når disse forholdene er avklart, blir det enklere å vurdere hvilke typer utstyr og komponenter som er relevante for den konkrete arbeidsoppgaven. Zeproc har samlet fallsikring og utstyr for fallbeskyttelse i en egen kategori for videre produktvurdering.

For mer detaljert informasjon om enkeltområder kan du også lese om valg av fallsikringssele og sikring av verktøy ved arbeid i høyden.