EN-standarder for PPE – hvorfor de er avgjørende for sikkerhet og HMS

EN-standarder er europeiske sikkerhetskrav som brukes for å teste, sertifisere og godkjenne personlig verneutstyr (PPE). For norske arbeidsplasser er disse standardene helt avgjørende – ikke bare for HMS-compliance, men for å sikre at ansatte faktisk får den beskyttelsen utstyret lover.

Mange produkter kan se like ut, men uten riktig EN-sertifisering er det umulig å vite om hansker, hjelmer, masker eller sko tåler de risikoene de blir utsatt for. Hver standard beskriver en spesifikk type fare:

• kutt, støt og mekanisk slitasje
• kjemikalier og væsker
• varme og flammer
• fall i høyden
• støy og vibrasjon
• støv, røyk, gass og damp
• fallende gjenstander og elektrisk risiko

Denne guiden forklarer de viktigste EN-standardene på en enkel, praktisk og presis måte – slik sikkerhetsledere, innkjøpere og fagarbeidere kan ta riktige valg. Målet er å fjerne usikkerhet og gi klare svar på hva hver standard betyr i praksis.

Hva betyr EN + tall?

Hver EN-kode representerer en bestemt testmetode. Eksempler:

• EN388 – hansker mot mekaniske farer
• EN374 – hansker mot kjemikalier
• EN ISO 20345 – sikkerhetssko
• EN397 – industrihjelmer
• EN352 – hørselsvern
• EN149 – filtrerende åndedrettsvern (FFP1–FFP3)
• EN361 – fallsikringsseler

Ved å forstå disse standardene kan virksomheter velge riktige produkter, redusere risiko, øke trygghet og sikre kontinuerlig HMS-forbedring. Dette er kjernen i profesjonell PPE-styring.

EN388 – Mekanisk beskyttelse for hansker

EN388 er den viktigste standarden for arbeidshansker i industri, bygg og logistikk. Den sier noe om hvor godt hansken beskytter mot mekaniske farer som kutt, slitasje, punktering og riving. For mange norske arbeidsplasser er EN388 helt avgjørende for både HMS og produktivitet.

Hva EN388 tester

EN388 består av fire hovedtester og to tilleggstester. Resultatet vises som en kode, f.eks. 4543D eller 4X42F. Hver posisjon beskriver en bestemt egenskap:

• 1. Slitasjemotstand (1–4) – hvor mange omdreininger materialet tåler før det slites hull.
• 2. Kuttmotstand – Coup-test (1–5 eller X) – måler kuttmotstand med roterende blad.
• 3. Rivestyrke (1–4) – hvor mye kraft som kreves for å rive materialet.
• 4. Punkteringsmotstand (1–4) – motstand mot spisse gjenstander.
• 5. ISO-kutt (A–F) – nyere og mer presis kuttstandard (jo høyere bokstav, desto sterkere beskyttelse).
• 6. Slagbeskyttelse (P) – ekstra symbol hvis hansken har støtdemping på knoker.

Hvis en posisjon ikke er testet, markeres den med X.

Hva betyr koden i praksis?

Et eksempel på EN388-kode:

4543D

• 4 = maksimal slitasjemotstand
• 5 = høy kuttmotstand i Coup-test
• 4 = høy rivestyrke
• 3 = god punkteringsmotstand
• D = høy ISO-kuttbeskyttelse (A–F)

ISO-kuttverdien (A–F) er viktigst for arbeid med skarpe materialer som metallkanter, glass eller kabelkniver.

Typiske anbefalinger basert på arbeidsmiljø

• Bygg og anlegg: 4X43D eller 4543D – god allround beskyttelse.
• Verksted og mekanisk industri: 4X42D eller 4X43F – sterk kuttmotstand.
• Glass- og metallindustri: 4X44F – maksimal kutt- og punkteringsmotstand.
• Logistikk, lager og montasje: 4121A eller lignende – mer fokus på grep og fleksibilitet.
• Arbeid med vibrasjon og støt: hansker med “P” (slagbeskyttelse).

Vanlige misforståelser

• Høy kuttklasse betyr ikke automatisk høy slitasjemotstand. Materialer reagerer forskjellig.
• Dypphansker har ikke nødvendigvis god punkteringsmotstand.
• ISO-kutt (A–F) erstatter ikke Coup-testen, men supplerer den.
• En “F”-hanske er ikke nødvendig for alle jobber. Velg riktig nivå – ikke overbeskyttelse.

Hvordan velge riktig EN388-hanske

• Identifiser risikoen: skarpt metall, betong, glass, skruer, verktøy?
• Vurdér grep: tørr, våt eller oljeholdig overflate?
• Arbeidets varighet: kortvarig eller heldagsbruk?
• Fingerfølsomhet: kreves presisjonsarbeid?

Riktig hanske skal gi balanse mellom beskyttelse, komfort og produktivitet – ikke bare høyest mulig kuttklasse.

Oppsummering

EN388 gir en presis måling av hanskers mekaniske beskyttelse. Ved å forstå koden – og velge riktig nivå for arbeidsoppgaven – reduserer virksomheter risiko, øker sikkerheten og forbedrer effektiviteten i arbeidshverdagen. Dette gjør EN388 til en av de viktigste standardene innen PPE.

EN374 – Kjemikaliebeskyttelse for hansker

EN374 er standarden som brukes for hansker som skal beskytte mot kjemikalier, væsker og mikroorganismer. Den er helt sentral for arbeid innen renhold, laboratorier, prosessindustri, maling, olje og gass, avfallshåndtering og andre miljøer der hudkontakt med kjemikalier er en reell risiko.

Mange ser på “kjemikaliehansker” som én type produkt, men virkeligheten er mer kompleks. Ulike materialer tåler ulike kjemikalier, og EN374 hjelper deg å velge hansker basert på dokumentert motstand – ikke magefølelse.

Hva EN374 tester

EN374 består av flere deler, men i praksis fokuserer vi på to hovedområder:

• Permeasjon: Hvor raskt et kjemikalie trenger gjennom hanskematerialet.
• Degradering: Hvordan kjemikaliet påvirker hanskens materiale (svelling, sprekk, nedbrytning).

Hansker testes mot et sett av referansekjemikalier. Basert på resultatet får hansken en klassifisering:

• Type A: Høy beskyttelse – hansken tåler minst 6 kjemikalier i minst 30 minutter.
• Type B: Middels beskyttelse – minst 3 kjemikalier i minst 30 minutter.
• Type C: Minimumsbeskyttelse – minst 1 kjemikalie i minst 10 minutter.

På hanskens piktogram vil du ofte se en kolbe med bokstaver under (f.eks. A, K, L). Disse bokstavene viser hvilke kjemikalier hansken er testet mot.

Kjemikaliekoder – hva betyr bokstavene?

Hver bokstav tilsvarer et spesifikt testkjemikalie. Noen vanlige eksempler:

• A: Metanol (alkohol)
• K: Natriumhydroksid 40 % (sterk base)
• L: Svovelsyre 96 % (sterk syre)
• N: Etylacetat (løsemiddel)
• P: Hydrogenperoksid 30 %

I praksis skal du alltid sjekke kjemikalielister eller datablad fra produsent for å se om din hanske er testet mot de stoffene du bruker – og med hvilken permeasjonsklasse.

Permeasjonsklasser

Permeasjon angis i nivå 1–6, avhengig av hvor lang tid det tar før kjemikaliet trenger gjennom hansken:

• Nivå 1: ≥ 10 minutter
• Nivå 2: ≥ 30 minutter
• Nivå 3: ≥ 60 minutter
• Nivå 4: ≥ 120 minutter
• Nivå 5: ≥ 240 minutter
• Nivå 6: ≥ 480 minutter

For mange arbeidsoperasjoner holder det å ha trygghet i 30–60 minutter, så lenge rutiner for skift og rengjøring er på plass. For høyrisiko-kjemi kan nivå 4–6 være nødvendig.

Materialer brukt i kjemikaliehansker

• Nitril: Svært vanlig. God mot olje, fett, drivstoff og mange organiske kjemikalier.
• Neopren: Tåler mange syrer, baser og løsemidler.
• Latex: God elastisitet, men begrenset motstand mot olje og enkelte løsemidler. Ikke egnet ved latexallergi.
• PVC: Bra ved enkelte syrer og baser, ofte brukt i lengre hansker for grovarbeid.
• Flere lag / kompositt: Kombinerer styrkene til flere materialer for bred beskyttelse.

Vanlige bruksområder for EN374-hansker

• rengjøring og vask med sterke kjemikalier
• laboratoriearbeid
• prosessindustri og kjemisk industri
• maling, lakkering og overflatebehandling
• avfallshåndtering og spillhåndtering
• olje- og gassrelatert arbeid

Vanlige feil ved valg av kjemikaliehansker

• velge hanske kun på “følelse”, ikke basert på kjemikaliedata
• bruke engangshansker til sterke løsemidler over lang tid
• ignorere permeasjonsklasser og utløpsdato
• ikke bytte hansker etter sprut eller søl
• lagre hansker feil (varme, sollys, kjemikaliedamp)

Hvordan velge riktig EN374-hanske

1. Identifiser konkrete kjemikalier (navn, konsentrasjon).
2. Sjekk produsentens kjemikalielister for kompatibilitet.
3. Vurder eksponeringstid (sprut, kortvarig, langvarig kontakt).
4. Vurder mekanisk belastning – trenger du også EN388?
5. Sørg for riktig lengde på hansken ved sprutfare (underarm, albue, skulder).

Oppsummering

EN374 er nøkkelen til trygg kjemikaliehåndtering. Ved å lese typeklassifisering (A/B/C), forstå kjemikaliekodene og sjekke permeasjonsnivåer, kan virksomheter velge hansker som faktisk tåler jobben – og ikke brytes ned midt i skiftet. Dette er essensielt for HMS, spesielt i bransjer der kjemikalieeksponering er en del av hverdagen.

EN407 – Beskyttelse mot varme og flammer

EN407 er standarden for hansker som skal beskytte mot varme, gnister, flammer og smeltet metall. Den brukes i bransjer som sveising, metallbearbeiding, mekanisk industri, støperi, bygg og ved arbeid med varme overflater eller åpen flamme.

Mange hansker markedsføres som “varmehansker”, men EN407 gir et objektivt og dokumentert grunnlag for å vurdere hvor mye varme de faktisk tåler – og i hvilke situasjoner de kan brukes trygt.

Hva EN407 tester

EN407 består av seks forskjellige tester. Resultatet vises som seks tall, f.eks. 423X4X.

Hver posisjon representerer en spesifikk risiko:

1. Motstand mot antennelse (0–4) – hvor raskt materialet tar fyr og hvor lenge det brenner.
2. Kontaktvarme (0–4) – hvor høy temperatur hansken tåler ved direkte berøring.
3. Konveksjonsvarme (0–4) – varmeoverføring fra flammer eller varm gass.
4. Strålevarme (0–4) – infrarød varme som stråler mot hansken.
5. Smeltet metall – små mengder (0–4) – typisk små dråper fra sliping, sveis og gnister.
6. Smeltet metall – store mengder (0–4) – f.eks. flytende metall fra industriovner.

Hvis en test ikke er utført, markeres den med X.

Forstå varmebeskyttelsen i praksis

1. Antennelsestest

Materialet eksponeres for flamme. Høy score betyr at hansken ikke tar fyr lett, og at flammen slukker raskt.

2. Kontaktvarme

Direkte kontakt med varme overflater – typiske nivåer:

• Nivå 1: 100°C
• Nivå 2: 250°C
• Nivå 3: 350°C
• Nivå 4: 500°C

Dette er avgjørende for arbeid med varme deler, maskiner, varme rør eller sveising.

3. Konveksjonsvarme

Tester varme som kommer gjennom luftstrøm eller flammer. Viktig i smelteverk og sveiseoperasjoner.

4. Strålevarme

Relevant ved arbeid nær varme ovner, industriell varme eller åpne flammer.

5–6. Smeltet metall

Tester både små gnister (sliping, sveis) og store mengder smeltet metall (støperi, industriprosesser).

Vanlige hansketyper under EN407

• Sveisehansker – mot varme, gnister og stråling.
• Varmearbeidshansker – for arbeid nær ovner, eksos, metall og varme flater.
• Støperihansker – tåler flytende metall og ekstreme temperaturer.
• Kombinerte hansker – varme + kutt (EN388 + EN407), vanlig i metallindustrien.

Typiske bruksområder

• sveising og skjæring
• metallbearbeiding
• støperi og smelteverk
• varmepresse og ovnsarbeid
• arbeid med varme maskindeler
• brannvern og beredskap

Vanlige feil ved valg av varmehansker

• å velge hansker med kun kontaktvarme og glemme strålevarme
• å bruke lærhansker uten EN407-sertifisering
• å undervurdere gnister og små metallpartikler
• feil lengde på hansken – underarmen eksponeres
• manglende kombinasjon med kuttstandard (EN388)

Hvordan velge riktig EN407-hanske

1. Definer varmetype: kontakt, stråling, konveksjon?
2. Vurder temperatur og eksponeringstid.
3. Sjekk om det forekommer gnister eller smeltet metall.
4. Vurder behov for kuttmotstand samtidig (kombinasjonshansker).
5. Velg riktig lengde – hansker finnes i 25–60 cm.

Oppsummering

EN407 sikrer at varmehansker tåler de konkrete temperaturene og flammene de utsettes for. Ved å forstå tallene og velge hansker basert på eksakt varmetype, reduserer virksomheter risiko ved sveising, metallarbeid og andre varmeoperasjoner. Riktig hanske er ikke et valg – det er en forutsetning for trygghet og HMS.

EN ISO 20345 – Sikkerhetssko og vernesko (S1–S7 forklart)

EN ISO 20345 er standarden som brukes for alle sikkerhetssko og vernesko solgt i Europa. Den definerer hva som kreves av sko som skal tåle slag, trykk, vann, kulde, varme og glatte overflater. For norske forhold – fra byggeplass til lager, offshore, industri og service – er riktig S-klasse helt avgjørende.

Standarden spesifiserer minstebeskyttelsen: alle sko som er EN ISO 20345-sertifisert har tåvernhette som tåler 200 joule. Hva som skiller S1 fra S2, S3 og videre er de ekstra kravene, som du finner forklart her.

Grunnleggende krav i EN ISO 20345

• 200J tåvernhette (kompositt eller stål)
• antistatisk såle (gjelder de fleste klasser)
• energiabsorpsjon i hæl
• sklisikkerhet etter SRA / SRB / SRC

Derfra bygger de ulike S-klassene videre på flere beskyttelsesnivåer.

S-klassene forklart (kortversjon)

• S1: grunnleggende vern + antistatisk + energiabsorpsjon
• S1P: som S1, men også spikertrampsåle
• S2: som S1, men med vannavvisende overlær
• S3: som S2 + spikertrampvern + grovmønstret såle
• S4: støvler i polymer/gummi, vanntette
• S5: som S4 + spikertrampvern + robust yttersåle
• S6/S7: nye klasser med forbedret vanntetthet og ekstra tekniske krav

S-klassene forklart i detalj

S1 – Standard industrisåle med tåvern

Brukes innendørs eller på tørre arbeidsplasser. Inneholder:

• 200J tåvernhette
• antistatisk såle
• energiabsorpsjon i hæl
• oljeresistent yttersåle

S1P – S1 + spikertrampsåle

Perfekt for arbeid med skruer, spiker, metall og ru underlag.

• S1-egenskaper
• spikertrampvern (stål eller kompositt)

S2 – Vannavvisende overlær

Skoen tåler vannsøl og fukt, men er ikke fullstendig vanntett.

• S1-egenskaper
• WRU – vannavvisende overlær

S3 – Den mest brukte sikkerhetsklassen i Norge

Kombinerer full mekanisk beskyttelse med god motstand mot vått underlag og spiker.

• S2-egenskaper
• spikertrampvern
• grovmønstret såle (trekkraft på ujevnt underlag)

S4 – Vanntett støvel (PU/PVC/gummi)

Egnet for våte, tunge og skitne arbeidsmiljøer. Hele støvelen er i polymer.

• vanntett konstruksjon
• antistatisk såle
• hælabsorpsjon

S5 – S4 + spikertrampvern

Standard for anlegg, avfall, VA, landbruk og tungt utemiljø.

• vanntett
• spikertrampvern
• robust, mønstret såle

S6 og S7 – Ny generasjon sikkerhetssko

Introduksjonen av O6/O7 og S6/S7 gir mer moderne krav, spesielt innen:

• total vanntetthet (ikke bare vannavvisende)
• bedre kjemikaliebestandighet
• forbedret tåvern- og spikertrampsikkerhet
• sterkere sålematerialer

Disse klassene forventes å bli stadig mer utbredt i norsk industri.

Sklisikkerhet: SRA / SRB / SRC

Skliulykker er en av de vanligste årsakene til skade på arbeidsplassen. EN ISO 20345 inkluderer tre skrittester:

• SRA: keramisk flis + såpe
• SRB: ståloverflate + olje
• SRC: begge testene (mest komplett)

Hvordan velge riktig S-klasse

• Tørt lager/innendørs: S1 eller S1P
• Bygg/anlegg: S3 eller S7
• Olje/gass og offshore: S3, S5, S7
• VA, landbruk, transport: S4 eller S5
• Service / elektro: S1 eller S2 (ikke metall)
• Vinterforhold: S3 vintermodell (isolasjon + SRC)

Vanlige feil ved valg av vernesko

• velge for lav klasse (for eksempel S1 der S3 trengs)
• ignorere sklisikkerhet (SRC)
• velge feil materiale (stål vs. kompositt)
• ikke tenke på klima – Norge krever vinterfokus
• kjøpe “komfortsko” uten tilstrekkelig mekanisk vern

Oppsummering

EN ISO 20345 gir klare krav til sikkerhetssko brukt i industri og bygg. Ved å forstå forskjellen mellom S1–S7 og SRC-klassene kan virksomheter velge sko som beskytter mot slag, fukt, perforering og glatte overflater – og tilpasse valget til norske arbeidsforhold. Riktig vernesko er en investering i både HMS, komfort og produktivitet.

EN397 – Industrihjelmer for bygg, industri og verft

EN397 er standarden for industrihjelmer – den klassiske byggeplassen-hjelmen som brukes i bygg og anlegg, industri, verft, lager og produksjonsmiljø. Standarden definerer hvilke minimumskrav en hjelm må oppfylle for å beskytte mot fallende gjenstander og slag mot hodet.

For norske arbeidsplasser er riktig hjelmvalg kritisk: feil type hjelm, feil innstilling eller en hjelm som er for gammel kan gjøre at den ikke lenger gir tilstrekkelig beskyttelse, selv om den “ser fin ut”.

Hva EN397 tester

EN397 stiller krav til flere nøkkelfaktorer:

• Støtdemping – hvor mye kraft hjelmen klarer å absorbere ved slag.
• Gjennomtrengning – motstand mot spisse gjenstander som treffer hjelmskallet.
• Hakestroppens utløsningskraft – skal slippe ved for høy belastning for å redusere fare for kvelning.
• Flammebestandighet – hjelmen skal ikke lett ta fyr eller brenne videre.

I tillegg finnes det en rekke valgfrie tilleggstester som produsenter kan sertifisere hjelmen for.

Tilleggsmerking på EN397-hjelmer

Mange hjelmer har ekstra symboler og bokstaver i tillegg til EN397, som viser hvilke ekstra forhold de er testet for:

• -20°C / -30°C: testet for bruk i kulde (viktig i norsk klima).
• +150°C: testet for høy temperatur (for eksempel nær stål- eller prosessindustri).
• LD: “Lateral Deformation” – motstand mot sideklemming.
• 440 V a.c.: grunnleggende beskyttelse mot lavspenning (elektrisk risiko).

Disse merkene er viktige når du velger hjelm til spesielle miljøer som kulde, varme eller nær elektriske installasjoner.

Oppbygging av en industrihjelm

En typisk EN397-hjelm består av:

• Ytre skall: beskytter mot slag og gjennomtrengning.
• Innredning (suspensjon): fordeler støt, justeres i størrelse.
• Hakestropp: holder hjelmen på plass, men skal slippe ved for høy kraft.
• Sveatbånd: for komfort og fuktabsorpsjon.
• Tilbehørsfester: spor for øreklokker, visir, hodelykt osv.

Mange hjelmer leveres også med rattjustering i nakken for enkel tilpasning.

EN397 vs. hjelmer for arbeid i høyden

EN397-hjelmer er først og fremst laget for å beskytte mot fallende gjenstander ovenfra. Ved arbeid i høyden (tårn, stolper, master, stillas, offshore) brukes ofte hjelmer som også er testet etter andre standarder (f.eks. EN12492). Disse har vanligvis:

• sterkere hakestropp som ikke slipper like lett
• bedre stabilitet ved fall og bevegelse
• ofte lavere profil og bedre kompatibilitet med briller og hørselvern

For mange norske virksomheter brukes derfor både klassiske EN397-hjelmer på bakkenivå og egne høydehjelmer for fallsikringsarbeid.

Typiske bruksområder for EN397-hjelmer

• bygg og anlegg
• industri og fabrikker
• lager og logistikk
• verksteder og mekanisk industri
• verft og maritim industri

Levetid og utskifting

En industrihjelm varer ikke evig, selv om den ikke har vært i direkte uhell. Viktige tommelfingerregler:

• følg alltid produsentens anbefalt levetid (ofte 3–5 år fra første bruk).
• UV-lys, kulde, varme og kjemikalier bryter ned plast over tid.
• hjelmer med synlige sprekker, misfarging eller sprø plast skal alltid kasseres.
• har hjelmen vært utsatt for kraftig slag – bytt den, selv om den ser hel ut.

Vanlige feil ved bruk av hjelmer

• hjelmen brukes uten innredning korrekt justert.
• hakestropp brukes ikke, slik at hjelmen faller av ved uhell.
• klistremerker og maling påføres uten å vurdere materialpåvirkning.
• hjelmer brukes langt utover anbefalt levetid.
• feil hjelm brukes ved arbeid i høyden (for svak hakestropp).

Hvordan velge riktig EN397-hjelm

1. Definer arbeidsmiljø: bygg, industri, verft, kulde, varme, elektro?
2. Sjekk behov for tilleggsmerking (kulde, varme, elektrisk).
3. Vurder tilbehør: øreklokker, visir, hodelykt, nakkekappe.
4. Velg hjelm med god komfort og justering, særlig for langtidsbruk.
5. Lag en rutine for kontroll og utskifting i HMS-systemet.

Oppsummering

EN397 sikrer at industrihjelmer gir pålitelig beskyttelse mot fallende gjenstander og slag mot hodet. Ved å velge riktig hjelmtype, tilleggsmerking og ha klare rutiner for vedlikehold og utskifting, kan virksomheter redusere risikoen for alvorlige hode- og nakkeskader. Hjelmen er en liten investering sammenlignet med konsekvensene av en ulykke.

EN12492 – Hjelmer for arbeid i høyden

EN12492 er standarden som gjelder for hjelmer brukt ved arbeid i høyden, som for eksempel på stillas, master, tårn, kran, vindkraft, offshore, telecom og redningsarbeid. Denne hjelmen ligner på klatrehjelmer og er konstruert for å sitte stabilt på hodet selv ved fall, bevegelser og arbeid i ugunstige posisjoner.

I motsetning til EN397-hjelmer, som først og fremst beskytter mot fallende gjenstander ovenfra, gir EN12492 også beskyttelse ved sidepåvirkning, rotasjon og fall. Dette gjør den til et viktig valg for alt arbeid hvor arbeidstakeren risikerer å falle eller bevege seg raskt i høyden.

Hva EN12492 tester

Standarden stiller krav til flere kritiske områder:

• Støtdemping: testen utføres for både front, bakside, topp og sider.
• Gjennomtrengningsmotstand: beskyttelse mot spisse gjenstander som treffer hjelmen.
• Hakestroppens styrke: må tåle mellom 50–250 N uten å åpne seg.
• Retensjonssystem: hvor sikkert hjelmen sitter på hodet ved rykk, fall og belastning.

Hakestroppen er spesielt viktig: EN12492 krever en sterk, ikke-løsende stropp – i motsetning til EN397, hvor stroppen er laget for å slippe ved høy belastning.

Forskjellen mellom EN12492 og EN397

Selv om begge er vernehjelmer, har de helt ulike brukssituasjoner:

Dette betyr også at en EN12492-hjelm ikke erstatter EN397 på bakken, og motsatt. Riktig hjelmtype følger arbeidsoppgaven.

Når brukes EN12492-hjelmer?

• stillasarbeid
• arbeid i master og tårn
• tilkomstteknikk (rope access)
• telecom og fiberinstallasjon
• vindkraft og høydeinspeksjon
• skipsverft og offshore
• kranarbeid og lift
• redningstjeneste

Hvordan EN12492-hjelmer er bygget

Typiske egenskaper:

• sterk innvendig støtdemping (EPS/ABS eller kompositt)
• kraftig hakestropp med minst 3–4 festepunkter
• lav profil for å hindre at hjelm hekter seg fast
• uten brem/skjerm for bedre syn oppover
• ventilasjon – viktig ved tungt fysisk arbeid
• tilbehørsfester for øreklokker, visir og hodelykt

Vanlige feil ved bruk av høydehjelmer

• å bruke EN397-hjelm i arbeid der det er fallrisiko
• hakestropp som ikke er strammet riktig
• tilbehør som ikke er kompatibelt med hjelmens festesystem
• å ikke sjekke hjelmens levetid (UV-skade er vanlig)
• feil størrelse eller dårlig tilpasning

Hvordan velge riktig hjelmstandard

1. Vurder om arbeidet innebærer fallrisiko.
2. Trengs hjelm som tåler sidepåvirkning?
3. Er klimabelastning viktig? (kulde/varme)
4. Brukes hodelykt, visir eller øreklokker?
5. Er det elektriske farer involvert?

Hvis du jobber i høyden → EN12492 er riktig valg. Hvis du jobber på bakken → EN397 dekker behovet.

Oppsummering

EN12492 gir høyere stabilitet, sterkere hakestropp og beskyttelse fra flere vinkler. Dette gjør den til standarden for arbeid i høyden — der hodebeskyttelse må fungere uansett hvordan man beveger seg eller faller. En riktig valgt EN12492-hjelm reduserer risiko og gir økt trygghet for ansatte som jobber i krevende posisjoner.

EN352 – Hørselsvern for industri, bygg og arbeidsplasser med støy

EN352 er den europeiske standarden for hørselsvern og dekker alt fra ørepropper og øreklokker til hjelmmontert hørselvern og elektroniske dempesystemer. Standarden sikrer at utstyret faktisk reduserer støy til et nivå som er trygt for ørene – noe som er avgjørende, siden hørselskader er permanente og blant de vanligste arbeidsrelaterte skadene i Europa.

For norske arbeidsmiljøer med støy fra maskiner, verktøy, kjøretøy, kompressorer, sliping, metallarbeid eller anleggsdrift, er EN352 en av de viktigste PPE-standardene å forstå.

Hva EN352 tester

EN352 består av flere underkategorier, avhengig av type hørselsvern:

• EN352-1: Øreklokker
• EN352-2: Ørepropper (engangs eller gjenbrukbare)
• EN352-3: Hjelmmontert hørselvern
• EN352-4: Dempede elektroniske ørepropper
• EN352-5: Elektroniske øreklokker med nivåavhengig demping
• EN352-6: Øreklokker med audioinngang
• EN352-8: Hørselvern med kommunikasjon (Bluetooth/radio)

Alle produktene skal måles for demping, lekkasje, komfort og sikkerhet.

SNR – hva betyr tallene?

Det viktigste tallet i EN352-sertifisering er SNR-verdi (Single Number Rating).

SNR viser hvor mange desibel støy hørselvernet reduserer i gjennomsnitt. Eksempel:

SNR 30 = reduserer ca. 30 dB av støyen.

Det finnes også HML-verdier:

• H: demping ved høyfrekvent støy
• M: demping ved mellomfrekvent støy
• L: demping ved lavfrekvent støy

Dette er nyttig i miljøer der støyen består av tunge maskiner (lavfrekvent) eller sliping/saging (høyfrekvent).

Anbefalte dempenivåer etter arbeidsmiljø

• 85–95 dB: SNR 20–25 (lett industri, verksted, lager)
• 95–105 dB: SNR 25–30 (bygg, anlegg, metallarbeid)
• 105+ dB: SNR 30–35 (sliping, motorsag, betongsaging, tung industri)

Typer hørselsvern

1. Ørepropper (EN352-2)

Gode for høye støynivåer og langvarig bruk. Finnes som engangs skumpropper eller gjenbrukbare silikonpropper.

2. Øreklokker (EN352-1 / EN352-3)

Sitter utenpå ørene. Enkle å ta av/på. Vanlige i bygg, logistikk og industri. Finnes også hjelmmontert for arbeid som krever hodevern.

3. Elektronisk hørselsvern (EN352-4/5/8)

Moderne løsninger som:

• forsterker svake lyder
• dempes automatisk ved høye støynivå
• kan kobles til kommunikasjon (Bluetooth/radio)

Vanlig i offshore, beredskap, industriservice og ledende bygg/entreprenørmiljøer.

Vanlige feil ved bruk av hørselsvern

• propper settes ikke inn riktig (reduserer demping dramatisk)
• øreklokker brukes med skjegg, briller eller luer som skaper lekkasje
• tette/rengjørte puter mangler → dårlig forsegling
• for høy demping → vanskelig å kommunisere, risiko for feil og ulykker
• kombinasjon av hjelm + briller + klokker uten kompatibilitet

Korrekt valg av hørselsvern

For å velge riktig beskyttelse må du vurdere:

1. Støynivået i dB (måles av HMS/bedriften).
2. Varighet – hvor lenge jobben utføres i støy.
3. Kombinasjon med annet PPE (hjelm, briller, maske).
4. Kommunikasjonsbehov – prating, radio, koordinering.
5. Brukerens komfort – viktig for etterlevelse.

Kombinasjon med annet verneutstyr

Moderne arbeidssituasjoner krever ofte flere PPE-elementer samtidig. Derfor bør hørselsvern velges etter kompatibilitet med:

• vernehjelm (EN397 / EN12492)
• briller eller visir
• hansker og annet utstyr som påvirker kommunikasjon

Oppsummering

EN352 gir klare krav til hvor godt hørselsvern må beskytte mot farlig støy. Ved å forstå SNR-verdier, frekvensdemping og riktig produktkategori (propper, klokker eller elektronisk vern), kan virksomheter redusere risikoen for permanente hørselskader og sikre tryggere og mer effektivt arbeid. Godt hørselsvern er en grunnleggende del av HMS i industrien.

EN149, EN143 og EN14387 – Filtrerende åndedrettsvern for støv, gass og damp

Åndedrettsvern er en av de mest kritiske formene for PPE i industri, bygg, kjemi, offshore og ved arbeid der støv, røyk, gass eller damp kan skade luftveiene. Europeiske standarder sikrer at masker og filtre gir dokumentert beskyttelse, og de tre viktigste standardene er EN149, EN143 og EN14387.

Disse standardene dekker både filtrerende halvmasker (FFP1/FFP2/FFP3), utskiftbare partikkelfiltre og gass-/dampfiltre brukt med helmasker og halvmasker.

EN149 – Filtrerende halvmasker (FFP1, FFP2, FFP3)

EN149 gjelder alle filtrerende masketyper der filteret er integrert i masken. Dette er FFP-maskene som brukes i bygg, sliping, støv og enkelte industrioperasjoner.

Filternivåer

• FFP1: lav beskyttelse – støv og ikke-giftige partikler
• FFP2: middels beskyttelse – fint støv, metallstøv, steinstøv, sliping
• FFP3: høy beskyttelse – giftig støv, røyk, sveiserøyk, mikroorganismer

I norsk industri er FFP2 og FFP3 desidert mest brukt, spesielt ved:

• sliping og kapping av betong
• sveising og termisk kutting
• arbeid med støv fra tre, metall og kompositt
• asbest- og rivningsarbeid

NR / R-merking

• NR: ikke-gjenbrukbar (engangsbruk)
• R: kan brukes flere ganger

De fleste FFP-masker på markedet er NR, men enkelte industrimodeller er R-merket for lengre eller gjentatt bruk.

EN143 – Partikkelfiltre (P1, P2, P3)

EN143 gjelder utskiftbare partikkelfiltre brukt sammen med helmasker og halvmasker (f.eks. 3M og Sundström).

Filternivåer

• P1: lav beskyttelse – grovt støv
• P2: middels beskyttelse – industrielt støv, røyk
• P3: høy beskyttelse – giftig støv, mikroorganismer, sveiserøyk

P3 er standardvalget i bransjer som krever høy sikkerhet eller har høy støvkonsentrasjon.

EN14387 – Gass- og dampfiltre

EN14387 gjelder filtre som beskytter mot gasser og damper. Disse filtrene brukes alltid på helmasker eller halvmasker, og merkes med fargekoder.

Filtertyper og fargekoder

Det finnes også kombinasjonsfiltre som dekker både partikler og kjemikalier (f.eks. A2P3).

Hvordan vite hvilket filter du må bruke?

Det avgjørende er å identifisere konkret kjemikalie, form og konsentrasjon.

1. Bruk SDS (Sikkerhetsdatablad) for stoffet.
2. Se etter anbefalt filtertype (A, B, E, K osv.).
3. Vurder nødvendig partikkelfilter i tillegg (P1, P2, P3).
4. Velg riktig maske (halvmaske vs helmaske).
5. Sørg for tetthet/fit – feil passform = null beskyttelse.

Typiske situasjoner i norsk industri

• Støv ved sliping/kapping: FFP2, FFP3, P3-filter
• Maling/lakk/løsemidler: A2P3-filter
• Kjemisk prosess: B/E/K-filtre
• Sveiserøyk: FFP3 eller P3 + avsugsventilasjon
• Asbest/riving: FFP3 / helmaske med P3

Vanlige feil ved bruk av åndedrettsvern

• Velge feil filtertype (f.eks. A-filter mot syrer)
• Bruke FFP2 der FFP3 er påkrevd
• Masken sitter ikke tett – skjegg er vanlig utfordring
• Filtre brukes for lenge (mettet filter = ingen beskyttelse)
• Kombinasjon med briller/hjelm uten kompatibilitet
• Feil lagring – fukt skader filtrene

Oppsummering

EN149, EN143 og EN14387 er de viktigste standardene for åndedrettsvern i Europa. Sammen dekker de støv, røyk, gass og damp – og sikrer at masken gir dokumentert og riktig beskyttelse for arbeidet. Riktig filter og korrekt tilpasning er avgjørende for trygghet. Åndedrettsvern er ikke et valg – det er ren livsbeskyttelse.

EN166 – Øyevern og vernebriller for industri, bygg, laboratorier og verksted

EN166 er den europeiske grunnstandarden for alt øyevern – vernebriller, visirer, goggle-briller og skjold. Den definerer hvilke krav verneutstyr må oppfylle for å beskytte øynene mot støt, sprut, støv, kjemikalier og partikler. EN166 er derfor helt avgjørende innen bygg, mekanisk arbeid, verksted, laboratoriearbeid, kjemi, trebearbeiding og alle miljøer der øynene kan utsettes for skade.

Øyeskader er ofte plutselige og irreversible. Moderne øyevern er lett, komfortabelt og teknisk avansert, men kun hvis det følger EN166 og brukes riktig.

Hva EN166 tester

Standarden dekker flere viktige områder:

• Optisk klasse – hvor klart glasset er og om det kan brukes til heldagsarbeid.
• Mekanisk styrke – motstand mot slag, partikler og energipåvirkning.
• Kjemikaliebeskyttelse – sprut, damp og gass (avhengig av modell).
• Anti-dogg og anti-ripe egenskaper («N» og «K»-merking).
• UV-, IR- og solbeskyttelse – spesifikt for arbeid utendørs eller med varme prosesser.

Optisk klasse (1–3)

Dette er en av de viktigste parameterne, og viser hvor godt du ser gjennom glasset:

• Klasse 1: høyeste optiske kvalitet, egnet for langvarig bruk
• Klasse 2: middels kvalitet, for periodisk bruk
• Klasse 3: lav kvalitet, kun for kortvarige oppgaver

For profesjonelle arbeidsplasser anbefales optisk klasse 1.

Mekanisk styrke (S/F/B/A)

EN166 har fire nivåer av slagstyrke:

• S: lav energipåvirkning
• F: middels energi (45 m/s) – mest brukt i industri
• B: høy energi (120 m/s)
• A: svært høy energi (190 m/s) – for spesielle forhold

Mye arbeid i bygg og mekanisk industri krever minst F-merking.

K- og N-merking (anti-ripe og anti-dugg)

• K: motstandsdyktig mot riper
• N: antidugg-belegg

I Norge er N-merking spesielt viktig i kalde og fuktige miljøer der briller lett dugger.

Beskyttelsestyper under EN166

• Åpne vernebriller: for støv, partikler og generell industri
• Goggle-modeller: for støv, kjemikaliesprut og høy risiko
• Visir: for større dekning – sliping, kapping, kjemi
• Hjelmmontert visir: ved arbeid der hodevern er påkrevd
• Sol-/UV-modeller: for arbeid utendørs eller ved sveiseoperasjoner (andre EN-standarder kan gjelde)

Alternative symboler i EN166

Du kan finne flere symboler på brillene:

• 3: væskesprut
• 4: grovt støv
• 5: gass og finpartikler
• 8: elektrisk lysbue-beskyttelse
• 9: smeltet metall og varme

Disse symbolene hjelper deg å velge riktig modell til eksakt risiko.

Typiske bruksområder

• sliping, kapping, fresing og boring
• trebearbeiding og metallarbeid
• laboratorier og kjemikaliehåndtering
• bygg og anlegg
• sveiseoperasjoner (spesialstandarder gjelder)
• verksted og mekanisk industri

Vanlige feil når det gjelder øyevern

• å bruke briller uten K/N-belegg i kalde eller fuktige miljøer
• kombinere øreklokker, hjelm og briller som ikke passer sammen
• å bruke solbriller uten industrisikkerhet
• feil optisk klasse – gir hodepine og dårlig syn
• å ikke bytte briller som er ripet opp eller gjennomsiktigheten svekkes

Slik velger du riktig EN166-vern

1. Identifiser risiko: støv, partikler, sprut, sliping?
2. Velg optisk klasse 1 for daglig bruk.
3. Sjekk K/N-merking ved krevende miljøer.
4. Vurder goggle eller visir ved høy eksponering.
5. Kontroller kompatibilitet med hjelm og hørselsvern.

Oppsummering

EN166 er grunnstandarden for alle typer øyevern. Den definerer optisk kvalitet, beskyttelsesnivåer og mekanisk styrke, som gjør det enkelt å velge riktig utstyr for alt fra standard industriarbeid til krevende kjemiske eller mekaniske prosesser. Riktig øyevern forebygger alvorlige og ofte permanente øyeskader – og er en av de viktigste delene av PPE.

EN361, EN358 og EN355 – Fallsikring for arbeid i høyden

Fallsikringsutstyr er kritisk i arbeid der fallrisiko er til stede – stillas, takarbeid, mast, lift, offshore, industri, bygg og konstruksjon. Europeiske standarder sikrer at utstyret tåler reelle belastninger og beskytter brukeren i en nødsituasjon. De tre viktigste standardene er EN361, EN358 og EN355.

Sammen dekker de seler, posisjoneringsutstyr og falldempere – tre komponenter som utgjør fundamentet i et komplett fallsikringssystem.

EN361 – Fallsikringssele (full kroppssele)

EN361 gjelder helkroppssele, den primære komponenten ved arbeid i høyden. Den fordeler belastningen over kroppen dersom et fall skjer, og har festepunkter for tilkobling av falldemper og liner.

Hva EN361 krever

• Dorsalt festepunkt (rygg) – hovedpunkt for falldemper/lanyard.
• Sternalt festepunkt (bryst) – ofte brukt ved klatring i stiger og rails.
• Minstestyrke – selen skal tåle ekstrem belastning uten å ryke.
• Kroppsfordeling – redusere belastning på bryst og mage ved fall.
• Sikker justering – benstropper, skulderstropper og brystreim.

Typiske bruksområder

• stillas og bygg
• takarbeid
• tilkomstteknikk (rope access)
• telecom og høydeinstallasjoner
• vindkraft og offshore
• arbeid i lift

EN358 – Posisjoneringsbelte og arbeidsposisjonering

EN358 omfatter posisjoneringsbelter og justerbare liner som lar brukeren jobbe “hands-free” mens man er stabilisert i en arbeidssone. Viktig: Posisjoneringsutstyr er ikke fallsikring i seg selv og må alltid brukes sammen med EN361-sele.

Krav i EN358

• Side-D-ringer på beltet (ikke ryggbrakett).
• Justerbar line for å holde posisjon.
• Styrkekrav for belastning og slitasje.
• Korrekt kombinasjonsbruk med helkroppssele.

Bruksområder

• mast- og stolpearbeid
• trearbeid og arborist-arbeid
• industriklatring
• arbeid der man må lene seg frem uten å falle

EN358 brukes for stabilisering, ikke for å stoppe fall.

EN355 – Falldempere (shock absorbers)

EN355 gjelder falldempere, den komponenten som reduserer kraften på kroppen ved et fall. Uten falldemper kan fallkrefter overstige 15–20 kN, langt over hva kroppen tåler. Med falldemper reduseres dette typisk til under 6 kN.

Hva EN355 krever

• Kraftabsorpsjon – gradvis bremsing ved fall.
• Maksimal kraft under fall under definert grense.
• Kontrollert forlengelse – absorber ikke for mye eller for lite energi.
• Minimum og maksimum fallfaktorer skal testes.

Falldempere kan være integrert i lanyard, eller montert som separat modul.

Vanlige typer EN355-utstyr

• Y-lanyard (dobbel line for kontinuerlig sikring)
• Enkeltlanyard (for korte tilkoblinger)
• Falldemperpakke med bånd som ryker kontrollert
• Strammesystemer som absorberer møtet med struktur

Systemforståelse: EN361 + EN358 + EN355

For full trygghet må et fallsikringssystem vurderes som én enhet. Vanlige kombinasjoner:

• EN361 + EN355 = klassisk fallsikring
• EN361 + EN358 = arbeid i posisjon (ikke fallstopper)
• EN361 + EN355 + EN358 = arbeid i høyden med både posisjonering og fallstopp

Vanlige feil i bruk av fallsikring

• for lang line → økt fallhøyde
• feil festepunkt (bryst vs. rygg vs. struktur)
• bruk av EN358-belte uten EN361-sele
• falldemper festet i feil ring
• bruke utstyr med ukjent historikk eller skade
• manglende årlig kontroll

Slik velger du riktig fallsikringsutstyr

1. Vurder fallfaktor – høyde, klaring, forankringspunkt.
2. Velg EN361-selen som grunnlag.
3. Trenger du posisjonering? → EN358.
4. Trenger du fallstopp? → EN355.
5. Sjekk brukerkomfort – særlig ved lange skift.
6. Lag rutiner for kontroll, logging og utskifting.

Oppsummering

EN361, EN358 og EN355 er grunnpillarene i europeisk fallsikringsutstyr. Riktig kombinasjon sikrer at brukeren ikke bare unngår fall – men også at kroppen tåler de kreftene som oppstår ved et fall. Med korrekt utstyr, gode rutiner og riktig kompetanse kan virksomheter drastisk redusere risikoen ved arbeid i høyden.

Oppsummering – Slik bruker du EN-standarder for å velge riktig PPE

EN-standardene er grunnlaget for alt profesjonelt verneutstyr i Europa. De gjør det mulig å sammenligne produkter objektivt, sikre riktig beskyttelsesnivå og sørge for at ansatte har riktig PPE for arbeidsoppgavene sine. I et norsk arbeidsmiljø – preget av kulde, fukt, mekanisk risiko, kjemikalier, støy og arbeid i høyden – er korrekt bruk av EN-standardene en forutsetning for et trygt og effektivt HMS-arbeid.

De viktigste standardene i kortform

• EN388: Beskytter mot mekaniske farer som kutt, punktering og slitasje.
• EN374: Beskytter mot kjemikalier og væsker – avgjørende i kjemi, renhold, prosess og olje/gass.
• EN407: Test av varme og flamme – for sveising, metallarbeid og varme prosesser.
• EN ISO 20345: Standard for vernesko (S1–S7) – mekanisk og termisk fotbeskyttelse.
• EN397: Industrihjelmer – beskyttelse mot fallende gjenstander.
• EN12492: Høydehjelmer – beskyttelse ved arbeid i høyden, inkl. sidepåvirkning.
• EN352: Hørselsvern – propper, klokker, kommunikasjon og elektronisk demping.
• EN149 / EN143 / EN14387: Åndedrettsvern – støv, røyk, gass og damp.
• EN166: Øyevern – visir, briller, antidugg, slagstyrke og optisk klasse.
• EN361 / EN358 / EN355: Fallsikring – seler, posisjonering og falldempere.

Hvordan bruke EN-standarder i praksis

Riktig PPE handler ikke om å velge det dyreste produktet – men det riktige produktet basert på dokumentert risiko. EN-standardene gir en klar metode for å gjøre dette:

1. Identifiser risikoen: støv, kutt, kjemikalier, støy, fall, varme, slag osv.
2. Kartlegg EN-kravene for hver arbeidsoperasjon.
3. Velg produkter som er EN-sertifiserte og passer til eksakt risiko.
4. Sjekk kompatibilitet mellom ulike PPE-elementer (hjelm + briller + klokker etc.).
5. Lag rutiner for vedlikehold og utskifting – PPE mister effekt over tid.
6. Dokumenter alt som del av HMS-systemet.

Typiske utfordringer i norske virksomheter

• feil PPE valgt fordi standarder ikke er forstått
• manglende kompatibilitet mellom utstyr (maske + briller + hjelm)
• underbruk av hørselsvern i støysoner
• feil sko for klima (vinter/SRC mangler)
• mangel på årlige kontroller av fallsikring
• utstyr brukt for lenge eller lagret feil

Hvorfor dette er viktig for norske bedrifter

Arbeidsmiljøloven og norske HMS-krav setter klare føringer for risikostyring. Bruk av riktige EN-standarder:

• reduserer ulykker
• gir forutsigbarhet i innkjøp
• forenkler dokumentasjon og revisjon
• øker tillit mellom arbeidsgiver og ansatte
• reduserer kostnader knyttet til feilkjøp
• gir trygghet i krevende klima og industri

Helhetsbildet – PPE som et system

EN-standarder må ses som en helhet. Arbeidsmiljøer krever ofte flere typer verneutstyr samtidig, og det er helheten – ikke enkeltproduktet – som avgjør beskyttelsesnivået.

En typisk arbeider i norsk industri kan trenge:

• EN388-hansker
• EN ISO 20345 S3-sko
• EN397-hjelm eller EN12492 ved høydearbeid
• EN352-hørselsvern
• EN149 FFP3-maske
• EN166 øyevern
• EN361 sele + EN355 falldemper ved arbeid i høyden

Alt dette må fungere sammen uten å skape risiko for lekkasje, feilbruk, redusert komfort eller samsvarsbrudd.

Oppsummering

EN-standardene er selve fundamentet i moderne HMS-arbeid. Ved å forstå dem kan virksomheter velge riktig PPE, oppnå samsvar, øke trygghet og redusere skader. Dette er ikke bare god praksis – det er en nødvendighet i alle profesjonelle arbeidsmiljøer.