Skinn: slitestyrke, følelse og begrensninger

Skinn brukes i mange arbeidshansker, men hvordan en skinnhanske fungerer i praksis varierer med blant annet skinntype, tykkelse, konstruksjon, fôring og hvilke deler av hansken som er laget i skinn.

Ved vurdering av skinnhansker er det nyttig å se på:

• slitestyrke og overflate: hvordan hansken fungerer ved gjentatt kontakt med materialene og overflatene i arbeidsoppgaven;
• bevegelighet og følelse: om hansken gir tilstrekkelig fingerbevegelse og kontroll;
• grep: hvordan overflaten fungerer mot materialene og verktøyene som håndteres;
• fôring og konstruksjon: hvordan oppbygningen påvirker praktisk bruk;
• arbeidsforhold: om fukt, væsker eller andre påvirkninger gjør at en annen konstruksjon bør vurderes.

Skinn bør ikke brukes som en snarvei for å anta beskyttelse mot kutt, kjemikalier, varme eller andre spesifikke risikoer. Slike egenskaper må være dokumentert for den konkrete hanskemodellen.

For en mer detaljert vurdering av når skinn kan være et praktisk valg, kan du lese guiden til arbeidshansker i skinn.

Nitril og andre belegg på gjenbrukshansker

På gjenbrukbare arbeidshansker brukes nitril og andre belegg ofte på håndflate og fingre for å påvirke hvordan hansken fungerer mot ulike overflater. Egenskapene avhenger ikke bare av selve belegget, men også av tykkelse, overflatestruktur, bæremateriale og hvor stor del av hansken som er belagt.

Ved sammenligning av belagte arbeidshansker er det nyttig å vurdere:

• hvor belegget er plassert – for eksempel bare i håndflaten eller også over fingre og håndbak;
• overflatestrukturen og hvordan den fungerer mot materialene og verktøyene som håndteres;
• bevegelighet og fingerfølelse i forhold til tykkelse og konstruksjon;
• hvordan hansken håndterer fukt og lufting i den aktuelle arbeidssituasjonen;
• hvilke beskyttelsesegenskaper som faktisk er dokumentert for den konkrete modellen.

Det er viktig å skille mellom gjenbrukbare nitrilbelagte arbeidshansker og engangshansker i nitril. De kan ha svært ulike konstruksjoner, bruksområder og dokumenterte egenskaper, selv om begge omtales med materialnavnet nitril.

Nitrilbelegg bør heller ikke tolkes som dokumentasjon på kjemikaliebeskyttelse. Dersom hansken skal brukes mot en bestemt kjemisk risiko, må den konkrete modellen og relevant produktdokumentasjon vurderes separat.

Tekstil, strikk og syntetiske fibre

Tekstil, strikkede materialer og syntetiske fibre brukes ofte som bæremateriale i arbeidshansker eller som del av en flerlagskonstruksjon. De kan påvirke blant annet bevegelighet, vekt, lufting og hvordan hansken sitter på hånden.

Ved vurdering er det nyttig å se på:

• materialkonstruksjonen: om hansken er strikket, vevd eller bygget opp av flere lag og materialer;
• bevegelighet: hvor godt konstruksjonen følger håndens bevegelser;
• lufting og fukthåndtering: hvordan hansken fungerer ved lengre bruk;
• kombinasjon med belegg: hvordan bærematerialet fungerer sammen med nitril eller andre overflatebelegg;
• dokumenterte verneegenskaper: hvilke egenskaper som faktisk er dokumentert for den konkrete modellen.

Syntetiske fibre kan inngå i hansker med svært ulike egenskaper. Materialnavnet alene sier derfor lite om hvilken beskyttelse hansken gir. Dersom beskyttelse mot for eksempel kutt eller andre mekaniske påvirkninger er nødvendig, må dette kontrolleres i merkingen og produktdokumentasjonen for modellen som vurderes.

Lateks, vinyl og PE i engangshansker

Engangshansker kan være laget av blant annet lateks, vinyl, polyetylen (PE) eller nitril. Materialene og konstruksjonene varierer, men materialnavnet alene er ikke nok til å avgjøre om hansken passer en bestemt arbeidsoppgave eller gir nødvendig beskyttelse.

Ved sammenligning av engangshansker bør virksomheten blant annet vurdere:

• arbeidsoppgaven: hva hansken faktisk skal brukes til, og hvor lenge den normalt brukes om gangen;
• passform og fingerfølelse: hvor mye presisjon og bevegelighet oppgaven krever;
• materiale og konstruksjon: hvordan den konkrete hansken er bygget opp, inkludert tykkelse og overflate;
• kontakt med væsker eller andre stoffer: om produktet har dokumenterte egenskaper som er relevante for bruken;
• produsentens brukerinformasjon: hvilke bruksområder, begrensninger og eventuelle krav som gjelder for modellen.

Det bør ikke antas at alle engangshansker av samme materiale har like egenskaper, eller at lateks, vinyl, PE eller nitril automatisk gir en bestemt type beskyttelse. Når dokumentert beskyttelse er nødvendig, må den konkrete modellen vurderes ut fra merking og produktdokumentasjon.

For mer informasjon om nitril og engangshansker kan du lese guiden til nitrilhansker og bruksområder.

Grep, lufting, fukt og fingerfølelse

Når beskyttelsesbehovet er avklart, kan praktiske egenskaper som grep, lufting, fukthåndtering og fingerfølelse få stor betydning for hvordan hansken fungerer i den daglige arbeidsoppgaven. Disse egenskapene påvirkes av hele konstruksjonen – ikke bare av materialnavnet.

Ved sammenligning av hansker er det nyttig å vurdere:

• grep: hvilke overflater, verktøy eller materialer som skal håndteres, og om forholdene er tørre, fuktige eller skiftende;
• fingerfølelse: hvor mye presisjon arbeidsoppgaven krever;
• bevegelighet: hvordan tykkelse, sømmer, belegg og materialoppbygning påvirker håndens bevegelser;
• lufting: hvor mye av hansken som er dekket av tett materiale eller belegg, og hvordan konstruksjonen fungerer ved lengre bruk;
• fukt: hvordan hansken fungerer når arbeidsmiljøet eller brukerens hånd blir fuktig under bruk.

En tykkere eller mer robust konstruksjon er ikke automatisk bedre dersom arbeidsoppgaven krever høy presisjon og fingerbevegelighet. Tilsvarende bør en lett og fleksibel hanske ikke velges dersom den ikke oppfyller de dokumenterte beskyttelseskravene som er definert for arbeidet.

Det mest relevante materialvalget er derfor det som fungerer sammen med den dokumenterte beskyttelsen og de praktiske kravene i arbeidsoppgaven.

Materialet sier ikke alt om beskyttelsen

To hansker laget av samme hovedmateriale kan ha svært forskjellige dokumenterte egenskaper. Beskyttelsen påvirkes blant annet av tykkelse, fiberoppbygning, belegg, sømmer, konstruksjon og hvilke tester den konkrete modellen er vurdert mot.

Derfor bør virksomheten ikke bruke materialnavnet alene som dokumentasjon på at hansken passer arbeidsoppgaven. Det gjelder særlig når det er behov for beskyttelse mot:

• mekaniske risikoer som kutt, slitasje, punktering eller støt;
• kjemikalier eller andre stoffer der egnetheten må vurderes for den konkrete hanskemodellen;
• varme eller kulde som krever dokumenterte termiske egenskaper;
• andre spesialiserte risikoforhold der materialet alene ikke beskriver nødvendig beskyttelse.

Produktmerking, standardreferanser og produsentens dokumentasjon bør derfor kontrolleres på modellen som faktisk vurderes. Dersom du trenger en mer detaljert forklaring av hvordan standarder og ytelsesmerking på vernehansker skal forstås, kan du lese guiden til standarder for vernehansker.

Passform og størrelse

Selv når materialet og beskyttelsesegenskapene passer arbeidsoppgaven, må hansken også fungere for den enkelte bruker. Størrelse og passform kan variere mellom produsenter og modeller, og den konkrete hansken bør derfor vurderes mot produsentens størrelsesinformasjon og praktisk bruk.

Passformen bør gi nødvendig bevegelighet og fingerkontroll uten at hansken sitter unødvendig stramt eller løst. Ved innkjøp til flere ansatte kan det være nødvendig å håndtere flere størrelser eller modeller fremfor å standardisere på én størrelse.

For en mer detaljert gjennomgang kan du lese hvordan du finner riktig hanskestørrelse og passform.

Vedlikehold og levetid

Materiale og konstruksjon kan påvirke hvordan arbeidshansker skal rengjøres, tørkes, oppbevares og kontrolleres. Det finnes ikke én vedlikeholdsmetode eller levetid som passer alle hansker, og produsentens anvisninger bør derfor være utgangspunktet.

Engangshansker, forurensede hansker og hansker med spesialiserte beskyttelsesegenskaper kan ha andre krav til bruk, rengjøring eller gjenbruk enn vanlige gjenbrukbare arbeidshansker. Unngå derfor generelle antakelser om vask, gjenbruk eller utskiftingsintervaller.

For en mer detaljert gjennomgang kan du lese guiden til vedlikehold, kontroll og utskifting av arbeidshansker.

Sjekkliste før produktvalg

Før konkrete arbeidshansker sammenlignes, bør virksomheten ha avklart både beskyttelsesbehovet og hvilke praktiske materialegenskaper som er relevante for arbeidsoppgaven.

• Beskyttelsesbehov: Hvilke risikoer må hansken håndtere, og hvilke egenskaper må være dokumentert?
• Materiale og konstruksjon: Hvilke materialer, fibre eller belegg er relevante når beskyttelseskravene først er definert?
• Grep: Hvilke overflater, materialer eller verktøy skal håndteres, og under hvilke arbeidsforhold?
• Bevegelighet og fingerfølelse: Hvor mye presisjon krever arbeidsoppgaven?
• Fukt og lufting: Hvordan skal hansken fungere gjennom den faktiske brukstiden og i det aktuelle arbeidsmiljøet?
• Passform og størrelse: Er modellen vurdert mot brukerens hånd og produsentens størrelsesinformasjon?
• Produktdokumentasjon: Er relevante standarder, merking og dokumenterte egenskaper kontrollert på den konkrete modellen?
• Vedlikehold og utskifting: Er produsentens anvisninger for rengjøring, oppbevaring, kontroll og eventuell gjenbruk kjent?

Materialet bør altså være ett av flere beslutningskriterier, ikke selve utgangspunktet. Når disse punktene er avklart, kan aktuelle hansker sammenlignes på et mer presist grunnlag.

Når materialbehovet er avklart

Når beskyttelsesbehovet, materialegenskapene og de praktiske kravene er avklart, kan aktuelle produkter sammenlignes innenfor vernehansker og sikkerhetshansker og relevante underkategorier.

Materiale og konstruksjon bør brukes til å avgrense aktuelle modeller etter at beskyttelsesbehovet er definert, ikke som erstatning for dokumenterte verneegenskaper.