Vernebriller for arbeid: dugg, støv og maskinbruk
Del guiden
Vernebriller skal ikke bare ha dokumenterte verneegenskaper for arbeidsoppgaven – de må også fungere i praksis gjennom arbeidsdagen. Dugg på linsene, støv i arbeidsmiljøet, skiftende temperaturer og bruk sammen med annet personlig verneutstyr kan påvirke både sikt, passform og hvordan brillene brukes.
Ved maskinbruk og annet arbeid der øynene kan bli utsatt for partikler eller støv, må valg av øyevern alltid ta utgangspunkt i risikovurderingen. Det er eksponeringsmåten og nødvendig dekningsgrad som avgjør hvilke verneegenskaper som kreves. En bestemt brilletype, linse eller et anti-dugg-belegg er derfor ikke automatisk riktig i alle arbeidssituasjoner.
Dugg kan blant annet påvirkes av temperaturforskjeller, fuktighet, ventilasjon rundt brillene, fysisk aktivitet og hvordan øyevernet fungerer sammen med for eksempel åndedrettsvern. Praktiske tiltak og egenskaper ved brillene kan redusere problemet, men effekten må vurderes i den faktiske arbeidssituasjonen og mot produsentens informasjon.
Denne guiden ser nærmere på praktisk bruk av vernebriller ved dugg, støv og maskinbruk. Den forklarer hva som kan påvirke sikten, når mer omsluttende øyevern kan være relevant, hva du bør vurdere ved linser og belegg, og hvordan passform, annet personlig verneutstyr, rengjøring og oppbevaring påvirker bruken. Den erstatter ikke risikovurderingen for arbeidsoppgaven og gir ingen rangering av enkeltprodukter eller belegg.


Hvorfor dugger vernebriller?
Dugg oppstår når fuktighet kondenserer på linsens overflate og danner små dråper som reduserer sikten. I arbeidssituasjoner kan dette blant annet skje ved temperaturforskjeller, høy luftfuktighet, fysisk aktivitet eller begrenset luftsirkulasjon rundt brillene.
Problemet kan bli særlig tydelig når arbeidstakeren beveger seg mellom områder med forskjellig temperatur, arbeider i varme eller fuktige omgivelser eller bruker annet personlig verneutstyr som påvirker luftstrømmen rundt ansiktet. Derfor bør dugg vurderes som et praktisk bruksproblem knyttet til hele arbeidssituasjonen – ikke bare til selve linsen.
Vanlige forhold som kan bidra til dugg, er blant annet:
- temperaturforskjeller: raske overganger mellom kalde og varme miljøer kan øke risikoen for kondens på linsen;
- høy luftfuktighet: mer fuktighet i luften kan gjøre det lettere for kondens å dannes;
- fysisk aktivitet: varme og fuktighet fra kroppen kan påvirke miljøet på innsiden av brillene;
- begrenset ventilasjon: redusert luftsirkulasjon rundt linsen kan gjøre at varm og fuktig luft blir værende nær øyeområdet;
- annet personlig verneutstyr: for eksempel åndedrettsvern eller ansiktsvern kan endre luftstrømmen rundt brillene.
Dugg er ikke bare et spørsmål om anti-dugg-belegg
Et anti-dugg-belegg kan være én av flere egenskaper som bidrar til å redusere dugg, men det bør ikke behandles som en garanti for at linsen forblir fri for kondens i alle arbeidsforhold. Resultatet påvirkes også av blant annet temperatur, fuktighet, ventilasjon, passform og hvordan brillene brukes sammen med annet utstyr.
Ventilasjon kan også påvirke hvor raskt varm og fuktig luft transporteres bort fra linsen. Samtidig kan utforming og ventilasjonsløsning ha betydning for hvilken type eksponering verneutstyret er beregnet for. Derfor bør virksomheten ikke velge mer ventilasjon utelukkende for å redusere dugg uten å kontrollere at vernet fortsatt er egnet for den identifiserte risikoen.
God sikt må opprettholdes gjennom arbeidsoppgaven
Dersom brillene dugger gjentatte ganger under normal bruk, bør virksomheten undersøke hvorfor problemet oppstår. Det kan være relevant å vurdere arbeidsmiljøet, temperaturendringer, passform, kombinasjonen med annet personlig verneutstyr og produsentens informasjon om bruk og vedlikehold.
Målet er ikke bare å redusere dugg i starten av arbeidsdagen, men å velge og bruke øyevern som gir tilstrekkelig sikt samtidig som den nødvendige beskyttelsen opprettholdes gjennom den aktuelle arbeidsoppgaven.


Hva påvirker dugg under fysisk arbeid?
Dugg kan skyldes flere forhold samtidig. Bruk derfor problemet som et utgangspunkt for å kontrollere arbeidsforhold, passform og PPE-kombinasjonen – ikke som bevis på én bestemt årsak.
| Problem | Mulig årsak eller forhold | Hva bør kontrolleres? |
|---|---|---|
| Brillene dugger under fysisk arbeid | Kroppsvarme, svette, høy luftfuktighet eller begrenset luftsirkulasjon rundt linsen. | Vurder passform, arbeidsintensitet, ventilasjon og hvordan brillene fungerer under den faktiske arbeidsoppgaven. |
| Dugg oppstår ved temperaturskifte | Overgang mellom kalde og varmere områder kan gi kondens på linsen. | Vurder forholdene brillene faktisk brukes i, og kontroller produsentens informasjon om linse og belegg. |
| Dugg øker sammen med åndedrettsvern | Varm og fuktig luft kan ledes mot linsene, eller produktene kan påvirke hverandres plassering. | Prøv den konkrete PPE-kombinasjonen. Dugg alene skal ikke brukes som kontroll på om åndedrettsvernet sitter korrekt. |
| Tettsittende øyevern dugger lettere | Mer omsluttende utforming kan påvirke luftsirkulasjonen. | Beskyttelsesbehovet kommer først. Ikke velg mer ventilasjon dersom det reduserer den dokumenterte beskyttelsen arbeidsoppgaven krever. |
| Sikten blir gjentatte ganger dårlig selv med anti-dugg-egenskaper | Arbeidsforhold, passform, annet PPE, smuss eller vedlikehold kan påvirke resultatet. | Kontroller produktets dokumenterte egenskaper og produsentens anvisninger for bruk, rengjøring og vedlikehold. |
Anti-dugg-egenskaper bør vurderes som én del av den praktiske løsningen, ikke som en garanti mot kondens. Tiltak mot dugg må heller ikke redusere den beskyttelsen som risikovurderingen krever.


Vernebriller ved støv og maskinbruk
Ved maskinbruk kan øynene bli utsatt for støv, spon, fragmenter eller andre partikler som frigjøres under arbeidet. Boring, saging, sliping, kutting og annen bearbeiding kan skape ulike eksponeringssituasjoner, og øyevernet må derfor velges ut fra den konkrete arbeidsoppgaven og risikovurderingen.
Ved enkelte maskinoperasjoner kreves eller anbefales øyevern ut fra den aktuelle risikoen. Arbeidstilsynets veiledning for bordsag er ett eksempel der vernebriller inngår sammen med maskinens sikkerhetsinnretninger og nødvendig prosessavsug. Personlig verneutstyr bør derfor ses som én del av den samlede beskyttelsen – ikke som en erstatning for avskjerming, avsug eller andre risikoreduserende tiltak.
Ved valg og bruk av vernebriller rundt maskiner bør virksomheten blant annet vurdere:
- hva arbeidet frigjør: om prosessen skaper støv, mindre partikler, spon eller større fragmenter;
- hvordan partiklene beveger seg: om eksponeringen hovedsakelig kommer forfra eller også kan komme fra siden, nedenfra eller fra aktivitet i nærheten;
- avstanden til arbeidsprosessen: hvor nær brukeren befinner seg kilden og om arbeidsstillingen endres under oppgaven;
- maskinens sikkerhetstiltak: om vern, skjermer, avsug og andre tekniske tiltak er riktig montert og brukes som forutsatt;
- sikt: om brillene gir tilstrekkelig synsfelt og klar sikt til å arbeide kontrollert rundt maskinen;
- passform og stabilitet: om brillene sitter som tiltenkt når brukeren beveger hodet eller skifter arbeidsstilling.
Støv krever mer enn én generell brilleregel
At en arbeidsoppgave skaper støv betyr ikke automatisk at én bestemt type vernebrille er riktig. Støv kan opptre på forskjellige måter, og nødvendig dekningsgrad må vurderes ut fra hvordan partiklene kan nå øyeområdet og hvilke andre egenskaper eksponeringen har.
En mer omsluttende utforming kan være relevant i enkelte støvsituasjoner, men den konkrete modellen må fortsatt være dokumentert for den aktuelle bruken. Samtidig kan mer omsluttende løsninger påvirke ventilasjonen rundt linsene og dermed også ha betydning for dugg. Beskyttelse, sikt og praktisk bruk må derfor vurderes samlet.
Maskinvern og vernebriller har ulike roller
Vernebriller skal ikke brukes som begrunnelse for å fjerne, omgå eller unnlate maskinens sikkerhetsinnretninger. Vern, skjermer, avsug og andre tekniske tiltak skal brukes i samsvar med arbeidsprosessen og relevant bruksinformasjon.
Øyevernet håndterer den gjenværende eksponeringen som risikovurderingen viser at arbeidstakeren fortsatt kan bli utsatt for. Dersom arbeidsprosessen, materialet, maskinen eller sikkerhetstiltakene endres, bør behovet for øyevern vurderes på nytt.
God sikt er viktig ved maskinbruk
Ved arbeid rundt maskiner er det særlig viktig at øyevernet ikke skaper unødvendige problemer med sikt eller stadig må justeres. Dugg, riper, smuss eller dårlig passform kan gjøre det vanskeligere å se arbeidsområdet tydelig.
Dersom sikten gjentatte ganger blir redusert under normal bruk, bør virksomheten undersøke årsaken og vurdere passform, arbeidsforhold, rengjøring, linsens tilstand og om det valgte øyevernet fungerer som tiltenkt i arbeidsoppgaven.
Hovedprinsippet er å la risikoen ved maskinen og eksponeringsmåten bestemme hvilken beskyttelse som kreves, samtidig som vernebrillene må gi tilstrekkelig sikt og fungere stabilt gjennom arbeidet.


Vanlige eller tettsittende vernebriller?
Forskjellen mellom mer åpne og tettsittende vernebriller handler blant annet om hvordan brillene dekker området rundt øynene. Hvilken løsning som er relevant, kan ikke avgjøres ut fra komfort eller produktform alene. Risikovurderingen må først vise hvordan øynene kan bli eksponert og hvilken dekningsgrad arbeidsoppgaven krever.
Mer åpne vernebriller kan være relevante i arbeidssituasjoner der den dokumenterte beskyttelsen og dekningsgraden er tilstrekkelig for den identifiserte risikoen. Tettsittende modeller reduserer åpningene rundt øyeområdet og kan være aktuelle når eksponeringen krever mer omsluttende dekning. Den konkrete modellen må likevel være dokumentert for påvirkningen den skal brukes mot.
Ved vurderingen bør virksomheten blant annet se på:
- eksponeringsretning: om påvirkningen hovedsakelig kommer forfra eller også kan nå øyeområdet fra siden, nedenfra eller andre retninger;
- type eksponering: om arbeidssituasjonen innebærer partikler, støv eller andre påvirkninger som stiller bestemte krav til dekning;
- passform: om brillene sitter stabilt på den enkelte brukeren og opprettholder den tiltenkte dekningen under arbeidet;
- sikt: om brukeren har tilstrekkelig synsfelt og klar sikt gjennom hele arbeidsoppgaven;
- dugg: hvordan utforming, ventilasjon, temperatur og fysisk aktivitet påvirker sikten under faktisk bruk;
- annet personlig verneutstyr: om hjelm, åndedrettsvern eller annet utstyr påvirker brillenes plassering eller funksjon.
Mer omsluttende betyr ikke automatisk bedre
Tettsittende vernebriller kan gi en annen dekningsgrad enn mer åpne modeller, men større dekning betyr ikke automatisk at løsningen er bedre for enhver arbeidsoppgave. Den nødvendige beskyttelsen må samsvare med risikoen, og produktets dokumenterte egenskaper må passe til den aktuelle eksponeringen.
En mer omsluttende utforming kan samtidig redusere luftsirkulasjonen rundt øynene og påvirke hvor lett dugg oppstår. Ventilasjonsløsninger kan bidra til luftutveksling, men også her må den konkrete konstruksjonen vurderes opp mot den beskyttelsen som kreves.
Det er derfor ikke hensiktsmessig å velge mellom mer åpne og tettsittende vernebriller utelukkende ut fra ønsket om minst mulig dugg. Beskyttelsesbehovet kommer først; deretter bør passform, sikt og praktisk bruk vurderes innenfor løsninger som oppfyller dette behovet.
Prøv løsningen i den faktiske PPE-kombinasjonen
Forskjellen mellom ulike utforminger blir ofte tydeligst når brillene brukes sammen med resten av verneutstyret. En modell som sitter godt alene, kan få en annen plassering når den kombineres med åndedrettsvern, hjelm eller hørselsvern.
Praktisk prøving bør derfor omfatte relevante arbeidsbevegelser og det øvrige personlige verneutstyret som skal brukes samtidig. Kontroller at brillene beholder riktig plassering, nødvendig dekning og tilfredsstillende sikt uten hyppig justering.
Er det uklart hvilken dekningsgrad arbeidsoppgaven krever, bør dette avklares gjennom risikovurdering for øye- og ansiktsvern før en bestemt brilletype velges.
Linser, belegg og sikt
Linsen påvirker hvor godt brukeren kan se arbeidsområdet, mens ulike belegg kan være utviklet for å redusere praktiske problemer som dugg eller riper. Slike egenskaper kan være nyttige i krevende arbeidsmiljøer, men de må vurderes sammen med arbeidsoppgaven, lysforholdene og den dokumenterte beskyttelsen til den konkrete modellen.
Ved vurdering av linser og belegg bør virksomheten blant annet se på:
- sikt og synsfelt: om linsen gir et klart og tilstrekkelig syn på arbeidsområdet;
- lysforhold: om linsen er beregnet for forholdene der arbeidet faktisk utføres;
- dugg: om modellen har egenskaper som er utviklet for å redusere kondens under relevante arbeidsforhold;
- riper og slitasje: om linsen og eventuelle belegg er egnet for belastningen den kan bli utsatt for;
- rengjøring: hvordan produsenten anbefaler at linsen og belegget rengjøres og vedlikeholdes;
- dokumentert bruk: hvilke egenskaper produsenten faktisk oppgir for den konkrete modellen.
Anti-dugg reduserer problemet – det er ingen universell garanti
Anti-dugg-belegg kan være utviklet for å redusere kondens på linsen, men effekten påvirkes fortsatt av forhold som temperatur, luftfuktighet, fysisk aktivitet, ventilasjon og kombinasjonen med annet personlig verneutstyr.
Det er derfor mer presist å vurdere anti-dugg som én praktisk egenskap blant flere enn å anta at et produkt merket med anti-dugg vil holde seg klart under alle arbeidsforhold. Dersom dugg er et gjentakende problem, bør også passform, arbeidsmiljø og øvrig PPE vurderes.
Ripebestandighet betyr ikke ripefri
Et ripebestandig belegg kan bidra til å gjøre linsen mer motstandsdyktig mot slitasje, men det gjør ikke linsen immun mot riper. Kontakt med støv, partikler, verktøy eller feil rengjøring kan fortsatt påvirke overflaten.
Riper, smuss og slitasje kan redusere sikten og gjøre det vanskeligere å se detaljer i arbeidsområdet. Linsens tilstand bør derfor inngå i den løpende kontrollen av vernebrillene, og produsentens anbefalinger bør følges når det gjelder rengjøring, vedlikehold og utskifting.
Velg linse etter arbeids- og lysforhold
Vernebriller finnes med ulike linsefarger og filtrerende egenskaper. En klar, tonet eller på annen måte behandlet linse kan påvirke hvor mye og hvilken type lys som når øyet, og forskjellige løsninger kan være beregnet for ulike arbeidsmiljøer.
Linsens farge alene bør imidlertid ikke brukes som dokumentasjon på beskyttelse mot en bestemt type stråling eller annen påvirkning. Dersom arbeidsoppgaven innebærer optisk stråling eller krever en bestemt filtrerende egenskap, må dette kontrolleres i dokumentasjonen for den konkrete modellen.
Sikt er en del av den praktiske vurderingen
En linse kan ha relevante belegg og dokumenterte verneegenskaper, men løsningen må også fungere praktisk for brukeren. Brillene bør vurderes under de lys-, temperatur- og arbeidsforholdene de faktisk skal brukes i.
Hvis brukeren stadig må ta av brillene for å tørke bort dugg, rengjøre linsen eller korrigere dårlig sikt, bør årsaken undersøkes. Målet er at beskyttelse, sikt og praktisk bruk fungerer sammen gjennom arbeidsoppgaven.
Kompatibilitet med annet PPE
Vernebriller brukes ofte sammen med annet personlig verneutstyr, for eksempel hjelm, åndedrettsvern eller hørselsvern. Når flere typer verneutstyr brukes samtidig, må de fungere sammen uten at passform, sikt eller verneeffekt blir redusert.
Når flere typer personlig verneutstyr brukes samtidig, må kombinasjonen fungere uten at utstyret reduserer funksjonen eller verneeffekten til de andre delene. Vernebrillene bør derfor vurderes som en del av hele PPE-oppsettet, ikke bare som et enkeltstående produkt.
Ved praktisk vurdering bør virksomheten blant annet kontrollere:
- plassering: om brillene beholder riktig posisjon når annet verneutstyr tas på;
- passform: om brillestenger, stropper, tetningsflater eller festepunkter kommer i konflikt med annet utstyr;
- dekningsgrad: om den tiltenkte beskyttelsen rundt øynene opprettholdes når hele PPE-kombinasjonen brukes;
- sikt: om hjelm, ansiktsvern eller andre komponenter begrenser synsfeltet eller gjør det vanskeligere å se arbeidsområdet;
- stabilitet: om brillene holder seg på plass ved normale arbeidsbevegelser;
- dugg: om kombinasjonen endrer luftstrømmen rundt brillene og bidrar til gjentatt kondens på linsene.
Vernebriller og åndedrettsvern
Åndedrettsvern kan påvirke både plasseringen av brillene og luftstrømmen rundt linsene. Dersom briller skal brukes sammen med åndedrettsvern, bør kombinasjonen vurderes slik den faktisk skal brukes.
Ved enkelte kombinasjoner kan varm og fuktig utåndingsluft bevege seg opp mot linsene og bidra til dugg. Samtidig kan brillestenger eller andre deler komme i kontakt med åndedrettsvernet. Virksomheten bør derfor kontrollere kombinasjonen i praksis og følge produsentens informasjon for begge produktene.
Det bør ikke antas at én bestemt vernebrille passer sammen med alle typer åndedrettsvern. Den konkrete kombinasjonen må vurderes ut fra produktutforming, brukerens passform og dokumentasjonen for utstyret.
Vernebriller sammen med hjelm og hørselsvern
Hjelm og hørselsvern kan også påvirke hvordan vernebrillene sitter. Brillestenger kan komme i kontakt med hjelmens innredning eller hørselsvernets komponenter, og kombinasjonen kan påvirke stabilitet eller komfort.
Dersom øye- eller ansiktsvern festes direkte til en hjelm, må virksomheten kontrollere at komponentene er beregnet for å brukes sammen. At deler fysisk kan monteres på hverandre er ikke i seg selv tilstrekkelig dokumentasjon på kompatibilitet.
Prøv hele kombinasjonen – ikke bare brillene
Passform bør vurderes med alt nødvendig personlig verneutstyr på plass. En modell som fungerer godt alene, kan oppføre seg annerledes når arbeidstakeren samtidig bruker hjelm, hørselsvern eller åndedrettsvern.
Prøv derfor kombinasjonen under relevante arbeidsbevegelser og vurder om brillene beholder riktig plassering, nødvendig dekning og tilfredsstillende sikt uten hyppig justering.
Hovedprinsippet er å vurdere vernebrillene som en del av hele PPE-systemet. En god løsning skal fungere sammen med annet nødvendig verneutstyr uten at den dokumenterte beskyttelsen eller den praktiske bruken svekkes.
Rengjøring og oppbevaring
Rengjøring og oppbevaring kan påvirke sikt, tilstand og hvordan vernebrillene fungerer over tid. Støv, smuss, fett, riper og rester etter feil rengjøringsmidler kan redusere klarheten i linsen eller påvirke overflatebelegg.
Virksomheten bør ha rutiner for oppbevaring, vedlikehold, kontroll og utskifting av vernebriller. Rutinene bør bygge på produsentens bruksinformasjon for den konkrete modellen.
Ved rengjøring og kontroll bør virksomheten blant annet vurdere:
- smuss og støv: fjern forurensning på en måte som ikke unødvendig skader eller riper linsen;
- rengjøringsmetode: bruk metoder og rengjøringsmidler som produsenten anbefaler for den konkrete modellen;
- linse og belegg: kontroller om anti-dugg-, ripebestandige eller andre overflatebelegg krever spesielle rengjøringsrutiner;
- skader: se etter riper, sprekker, deformasjoner eller andre tegn på slitasje som kan påvirke sikt eller funksjon;
- ramme og festepunkter: kontroller at brillestenger, stropper og andre komponenter er hele og fungerer som tiltenkt;
- oppbevaring: beskytt brillene mot unødvendig kontakt med støv, kjemikalier, skarpe gjenstander eller andre forhold som kan skade dem når de ikke er i bruk.
Følg produsentens rengjøringsanvisning
Rengjøring må tilpasses den konkrete modellen og linsebelegget. Produsenter kan gi ulike instrukser fordi rengjøringsmidler og metoder kan påvirke belegg forskjellig.
Som eksempler beskriver 3M rengjøring av vernebriller med Scotchgard Anti-Fog Coating og advarer mot enkelte rengjøringsprodukter som kan påvirke anti-dugg-egenskapene. uvex gir egne rengjøringsråd for sine vernebriller og belegg og beskriver blant annet at enkelte rengjøringsmidler kan påvirke belegget. Følg derfor alltid produsentens anvisninger for den konkrete modellen fremfor et generelt rengjøringsråd.
Kontroller brillene før videre bruk
Vernebrillene bør kontrolleres regelmessig og når det er grunn til å tro at de kan ha blitt skadet. Riper eller andre skader kan påvirke sikten, mens deformerte eller ødelagte komponenter kan påvirke hvordan brillene sitter og dekker øyeområdet.
Dersom det er tvil om utstyret fortsatt gir den nødvendige beskyttelsen eller fungerer som tiltenkt, bør det tas ut av bruk og vurderes for utskifting i tråd med virksomhetens rutiner og produsentens informasjon.
God oppbevaring reduserer unødvendig slitasje
Når vernebrillene ikke brukes, bør de oppbevares slik at linser og andre komponenter beskyttes mot skade og forurensning. Å legge brillene løst sammen med verktøy, partikler eller andre gjenstander kan føre til unødvendige riper eller skader.
Hvis samme verneutstyr brukes av flere personer, må virksomheten også ha rutiner som ivaretar hygiene mellom brukerne.
Hovedprinsippet er å følge produsentens anvisninger og kontrollere vernebrillene gjennom hele brukstiden. Riktig rengjøring og oppbevaring skal bidra til å bevare sikt og funksjon – ikke endre eller svekke egenskapene til den konkrete modellen.
Neste steg
Når vernebriller skal fungere gjennom en hel arbeidsoppgave, bør virksomheten vurdere både den dokumenterte beskyttelsen og de praktiske forholdene som påvirker bruken. Dugg, støv, lysforhold, passform, annet personlig verneutstyr og vedlikehold kan alle ha betydning for hvor godt løsningen fungerer i praksis.
Før virksomheten går videre til valg eller innkjøp, bør den blant annet kunne svare på:
- Er risikoen for arbeidsoppgaven avklart? Vernebrillene må velges ut fra den faktiske eksponeringen og nødvendig dekningsgrad.
- Hvordan påvirkes sikten gjennom arbeidsdagen? Vurder dugg, støv, riper, smuss og lysforhold under reelle arbeidsforhold.
- Er passformen stabil? Brillene bør sitte som tiltenkt ved relevante arbeidsbevegelser uten hyppig justering.
- Fungerer brillene sammen med annet PPE? Kontroller kombinasjonen med blant annet hjelm, åndedrettsvern og hørselsvern.
- Er linse og belegg egnet for bruken? Bruk produsentens dokumentasjon for å kontrollere hvilke egenskaper som gjelder for den konkrete modellen.
- Er rengjøring og oppbevaring avklart? Følg produsentens anvisninger slik at sikt og funksjon ikke svekkes unødvendig.
- Fungerer løsningen i praksis? Vurder brillene under forhold som ligner den faktiske arbeidsoppgaven, ikke bare ved en kort prøving.
Dersom det fortsatt er uklart hvilken risiko eller dekningsgrad arbeidsoppgaven krever, bør virksomheten først gå tilbake til risikovurdering for øye- og ansiktsvern.
For en bredere gjennomgang av forskjellen mellom ulike typer øye- og ansiktsvern kan du lese Zeprocs hovedguide om øyevern på arbeidsplassen.
Når behovet er avklart, kan du se Zeprocs utvalg av øye- og ansiktsvern.
Hovedprinsippet er å velge en løsning som både oppfyller beskyttelsesbehovet og fungerer praktisk under de arbeidsforholdene den faktisk skal brukes i. Dugg, sikt, passform og vedlikehold bør vurderes som en del av den praktiske bruken – ikke som erstatning for risikovurdering og dokumentert beskyttelse.