Risikovurdering for øye- og ansiktsvern
Del guiden
Risikovurdering for øye- og ansiktsvern starter med å identifisere hva som kan treffe, sprute mot eller på annen måte påvirke arbeidstakerens øyne eller ansikt. Først når farebildet er forstått, kan virksomheten vurdere hvor stor dekning som er nødvendig og hvilke dokumenterte vernefunksjoner det personlige verneutstyret må ha.
Arbeidsgiver skal først vurdere om risikoen kan fjernes eller reduseres gjennom arbeidsmetoder, tekniske løsninger, kollektive tiltak eller andre risikoreduserende tiltak. Personlig verneutstyr blir aktuelt når arbeidstakeren fortsatt kan bli utsatt for farlige påvirkninger.
For øyne og ansikt kan risikobildet blant annet omfatte flygende partikler, støv, væskesprut, kjemikalier, gnister, varme eller optisk stråling. Disse påvirkningene krever ikke nødvendigvis samme type eller dekningsgrad av vern. Vurderingen må derfor bygge på den konkrete arbeidsoppgaven, eksponeringsmåten og relevant informasjon om materialer, prosesser og utstyr.
Denne guiden viser hvordan virksomheter kan strukturere risikovurderingen for øye- og ansiktsvern: fra identifisering av farekilder til vurdering av dekningsgrad, kompatibilitet, dokumentasjon og praktisk prøving. Den avgjør ikke hvilken konkret produktmodell som skal brukes, og går heller ikke i dybden på enkeltstandarder eller spesialistområder som sveising og kjemikaliespesifikk beskyttelse.


Hvilken øye- eller ansiktsrisiko finnes i oppgaven?
En risikovurdering for øye- og ansiktsvern bør ta utgangspunkt i selve arbeidsoppgaven. Virksomheten må identifisere hvilke påvirkninger som kan nå øynene eller ansiktet, hvordan eksponeringen kan oppstå, og om risikoen kan fjernes eller reduseres før personlig verneutstyr blir nødvendig.
Personlig verneutstyr blir aktuelt når arbeidstakeren fortsatt kan bli utsatt for farlige påvirkninger etter at tekniske tiltak, tilpassede arbeidsmetoder eller andre risikoreduserende tiltak er vurdert. Utstyret som velges, må være egnet for risikoen og arbeidsforholdene.
Ved kartlegging av øye- og ansiktsrisiko bør virksomheten blant annet spørre:
- Hva er farekilden? Identifiser materialet, prosessen, maskinen, verktøyet eller arbeidsoperasjonen som kan skape eksponering.
- Hva kan nå arbeidstakeren? Det kan være partikler, støv, væske, kjemikalier, gnister, varme eller optisk stråling.
- Hvordan kan påvirkningen oppstå? Vurder blant annet om den kan komme forfra, fra siden, nedenfra eller fra flere retninger.
- Hvilket område kan bli eksponert? Avklar om risikoen hovedsakelig gjelder øynene, eller om større deler av ansiktet også kan bli påvirket.
- Hvordan utføres arbeidet? Arbeidsstilling, avstand til farekilden, bevegelse og varighet kan påvirke eksponeringssituasjonen.
- Kan forholdene endre seg? Andre arbeidsoperasjoner, nye materialer, endrede maskininnstillinger eller aktivitet i nærheten kan endre risikobildet.
Vurder eksponeringen – ikke bare farekilden
Det er ikke tilstrekkelig å registrere at en arbeidsoppgave innebærer for eksempel støv eller kjemikalier. Virksomheten må også forstå hvordan arbeidstakeren kan bli eksponert. To oppgaver med samme overordnede faretype kan ha forskjellig retning, mengde eller eksponeringsmåte og dermed stille ulike krav til dekning og dokumentert beskyttelse.
Ved arbeid med kjemikalier bør vurderingen bygge på relevant risikoinformasjon om stoffet eller stoffblandingen og risikoen for kontakt. Den konkrete beskyttelsesløsningen kan ikke bestemmes ut fra ordet «kjemikalie» alene.
Risikovurderingen skal gi et beslutningsgrunnlag
Målet med vurderingen er ikke å velge et bestemt produkt så tidlig som mulig. Den skal først gi virksomheten et tydelig grunnlag for å beskrive hva vernet må beskytte mot, hvor stor dekning som er nødvendig og hvilke arbeidsforhold løsningen må fungere under.
Når dette er avklart, blir det mulig å sammenholde behovet med produsentens dokumentasjon og vurdere hvilke typer øye- eller ansiktsvern som kan være relevante. Den bredere sammenligningen mellom ulike vernetyper behandles i Zeprocs hovedguide om øyevern på arbeidsplassen.
Hovedprinsippet er derfor å beskrive den faktiske eksponeringen før dekningsgrad og vernetype bestemmes. Risikovurderingen skal forklare hvorfor en bestemt vernefunksjon er nødvendig – ikke bare registrere hvilket produkt virksomheten allerede bruker.


Partikler, støv og flygende rusk
Partikler, støv og flygende rusk kan skape risiko for øyne og ansikt i mange arbeidsmiljøer. Risikoen kan oppstå når materialer bearbeides, kuttes, slipes, bores, rengjøres eller håndteres på en måte som gjør at partikler frigjøres og kan nå øyne eller ansikt.
Risikovurderingen bør ikke stoppe ved å registrere at partikler kan forekomme. Virksomheten må også vurdere hvordan partiklene oppstår, hvilken retning de kan bevege seg i, hvor nær arbeidstakeren befinner seg og om eksponeringen kan endre seg under arbeidsoperasjonen.
Ved vurdering av partikkel- og støvrisiko bør virksomheten blant annet spørre:
- Hvordan oppstår partiklene? Vurder om de frigjøres ved boring, sliping, kutting, fresing, rengjøring eller annen bearbeiding.
- Hvilken retning kan de komme fra? Partikler kan treffe forfra, men eksponering fra siden, nedenfra eller fra aktivitet i nærheten kan også være relevant.
- Hvor store variasjoner finnes i arbeidsprosessen? Materiale, verktøy, hastighet eller arbeidsstilling kan påvirke hvordan rusk og partikler spres.
- Er det kontinuerlig støv eller enkeltstående fragmenter? Eksponeringsmåten kan påvirke hvor omfattende dekning som må vurderes.
- Kan andre arbeidsoperasjoner påvirke området? Aktivitet fra andre maskiner eller arbeidstakere kan endre risikobildet selv om den enkelte arbeidstakeren ikke skaper partiklene selv.
Støv og flygende rusk er ikke samme eksponeringssituasjon
Støv kan bestå av små partikler som blir værende i arbeidsmiljøet eller beveger seg rundt øyeområdet, mens flygende rusk kan innebære større fragmenter eller partikler som beveger seg med en tydelig retning. Derfor bør de ikke behandles som én identisk risiko bare fordi begge beskrives som partikler.
Det betyr heller ikke at én bestemt type vernebrille automatisk er riktig ved støv eller flygende rusk. Den nødvendige løsningen må vurderes ut fra eksponeringsmåten, nødvendig dekningsgrad og dokumentasjonen for den konkrete modellen.
Vurder også personer i nærheten
Risikovurderingen bør omfatte mer enn operatøren som utfører selve arbeidsoppgaven. Personer som arbeider eller passerer i nærheten kan også bli utsatt dersom partikler eller rusk beveger seg utenfor det umiddelbare arbeidsområdet.
Virksomheten bør derfor vurdere om risikoen kan reduseres gjennom avskjerming, arbeidsmetode, avstand eller andre tiltak før behovet for personlig verneutstyr fastsettes.
Målet er å beskrive hvordan påvirkningen faktisk kan nå øyne eller ansikt. Først deretter kan virksomheten vurdere hvilken dekningsgrad og hvilke dokumenterte verneegenskaper som er nødvendige.


Sprut og kjemikalier
Ved arbeid med kjemikalier eller andre væsker må risikovurderingen ta hensyn til om øyne eller ansikt kan bli eksponert gjennom sprut, dråper, tåke eller andre former for kontakt. Det er ikke tilstrekkelig å registrere at et kjemikalie brukes; virksomheten må vurdere hvordan stoffet håndteres og hvordan eksponering kan oppstå i den konkrete arbeidsprosessen.
Aktuelle situasjoner kan blant annet oppstå ved blanding, fylling, tapping, overføring, rengjøring, sprøyting eller håndtering av beholdere og utstyr. Risikoen kan også endre seg dersom trykk, arbeidsstilling, beholderstørrelse eller arbeidsmetode gjør at væske kan bevege seg mot brukeren på en annen måte enn forventet.
Ved vurderingen bør virksomheten blant annet spørre:
- Hvilket stoff eller hvilken blanding håndteres? Bruk relevant kjemikalieinformasjon til å identifisere farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak.
- Hvordan kan kontakt oppstå? Vurder om eksponeringen kan skje som sprut, dråper, sprøytetåke eller ved en utilsiktet hendelse.
- Hvor kan påvirkningen treffe? Avklar om risikoen hovedsakelig gjelder øynene, eller om større deler av ansiktet også kan bli eksponert.
- Hvordan utføres arbeidet? Helling, blanding, pumping, rengjøring eller arbeid under trykk kan gi forskjellige eksponeringssituasjoner.
- Kan andre tiltak redusere risikoen? Vurder blant annet lukkede systemer, avskjerming, endret arbeidsmetode eller andre tekniske og organisatoriske tiltak før personlig verneutstyr fastsettes.
Bruk sikkerhetsdatabladet som del av risikovurderingen
For farlige kjemikalier er sikkerhetsdatabladet en viktig informasjonskilde. Det inneholder blant annet informasjon om fareidentifikasjon, håndtering og lagring, eksponeringskontroll og personlig verneutstyr. Virksomheten bør bruke denne informasjonen aktivt sammen med vurderingen av hvordan kjemikaliet faktisk brukes på arbeidsplassen.
Sikkerhetsdatabladet bør likevel ikke brukes som en snarvei til å velge en tilfeldig vernebrille eller et visir. Når behovet for beskyttelse er identifisert, må virksomheten kontrollere at den konkrete modellen er dokumentert for den aktuelle påvirkningen og brukssituasjonen.
Unngå generelle produktregler for kjemikalier
Det bør ikke antas at alle tettsittende vernebriller beskytter mot alle kjemikalier, eller at et ansiktsvisir alene gir tilstrekkelig beskyttelse ved enhver sprutrisiko. Hvilken dekningsgrad og kombinasjon av vernefunksjoner som er nødvendig, avhenger av den konkrete eksponeringen og dokumentasjonen for utstyret.
Det samme gjelder begreper som «kjemikaliebrille» eller «sprutvern». Produktbetegnelsen alene dokumenterer ikke hvilke påvirkninger en modell er beregnet for. Bruksinformasjon, relevant merking og produsentens dokumentasjon må vurderes opp mot risikovurderingen.
Hovedprinsippet er å vurdere både kjemikaliets egenskaper og hvordan eksponeringen kan oppstå, før nødvendig øye- og ansiktsbeskyttelse fastsettes. Risikovurderingen skal beskrive behovet; den konkrete produktdokumentasjonen må deretter bekrefte at løsningen er egnet.


Gnister, varme og optisk stråling
Enkelte arbeidsprosesser kan utsette øyne eller ansikt for mer enn partikler og væskesprut. Gnister, varme partikler, intens varme og optisk stråling kan også inngå i risikobildet, og slike påvirkninger bør vurderes særskilt før nødvendig øye- eller ansiktsvern bestemmes.
Optisk stråling omfatter infrarød stråling, synlig lys og ultrafiolett stråling. Kunstige kilder i arbeidslivet kan blant annet være sveising, sterke lamper og laserutstyr. Hvilke tiltak som er nødvendige, avhenger av den konkrete kilden, eksponeringen og arbeidsprosessen.
Ved vurdering av slike påvirkninger bør virksomheten blant annet spørre:
- Hva er kilden? Identifiser prosessen eller utstyret som kan skape gnister, varme partikler, varme eller optisk stråling.
- Hvordan kan eksponeringen oppstå? Vurder retning, avstand, varighet og om påvirkningen kan endre seg gjennom arbeidsoperasjonen.
- Hvilken del av ansiktet kan bli utsatt? Avklar om vurderingen gjelder øynene alene eller om større deler av ansiktet også trenger beskyttelse.
- Er det flere påvirkninger samtidig? Ved enkelte arbeidsprosesser kan partikler, varme, stråling og andre farer opptre samtidig.
- Kan eksponeringen reduseres på annen måte? Vurder avskjerming, avstand, arbeidsmetode eller andre tekniske og organisatoriske tiltak før personlig verneutstyr fastsettes.
Optisk stråling krever vurdering av den konkrete kilden
Det bør ikke brukes én generell regel for alt arbeid som innebærer sterkt lys eller stråling. Den nødvendige beskyttelsen avhenger blant annet av hvilken type optisk stråling som forekommer og hvilke eksponeringsforhold som gjelder.
Ved gjenværende risiko må øyevernet være tilpasset den aktuelle optiske påvirkningen. Den konkrete løsningen må derfor vurderes mot strålingskilden, eksponeringsforholdene og relevant produktdokumentasjon.
For virksomheten betyr dette at betegnelser som «mørk linse», «sveisevisir» eller «strålingsvern» ikke alene er tilstrekkelige. Den konkrete modellen må ha dokumenterte egenskaper som samsvarer med påvirkningen og arbeidsprosessen den skal brukes ved.
Sveising og andre prosesser med varme eller optisk stråling krever spesifikk vurdering
Sveising er et eksempel på arbeid der flere påvirkninger kan opptre samtidig, blant annet stråling, varme og gnister. Hvilket øye- eller ansiktsvern som er nødvendig, må derfor bygge på den konkrete arbeidsoppgaven og risikovurderingen.
Denne guiden går ikke i dybden på valg av sveisevern, filtertrinn, laserbeskyttelse eller andre spesialistløsninger. Slike områder krever mer detaljert vurdering av eksponeringskilden og dokumentasjonen for det konkrete verneutstyret.
Hovedprinsippet er å identifisere både påvirkningstype og eksponeringskilde før nødvendig vernefunksjon bestemmes. Ved gnister, varme eller optisk stråling bør virksomheten ikke velge vern ut fra produktnavn alene.
Velg dekningsgrad etter risiko
Når farekilden og eksponeringsmåten er kartlagt, må virksomheten vurdere hvor stor del av øye- og ansiktsområdet som trenger beskyttelse. Dekningsgrad bør følge den identifiserte risikoen – ikke bestemmes ut fra vane eller hvilken vernetype virksomheten vanligvis kjøper.
Vurderingen bør ta utgangspunkt i hvordan påvirkningen kan nå brukeren. Eksponering som hovedsakelig kommer forfra kan stille andre krav enn påvirkning som kan komme fra siden, nedenfra eller rundt øyeområdet. Dersom større deler av ansiktet kan bli utsatt, må dette også inngå i vurderingen.
Før vernetype bestemmes, bør virksomheten blant annet avklare:
- hvilket område som kan bli eksponert: om risikoen gjelder øynene alene eller også panne, kinn eller andre deler av ansiktet;
- retningen på påvirkningen: om partikler, støv, sprut eller andre påvirkninger kan komme fra én eller flere retninger;
- hvordan eksponeringen oppstår: om den skjer kontinuerlig, sporadisk eller ved en mulig hendelse under arbeidsoperasjonen;
- om flere risikotyper forekommer samtidig: for eksempel en kombinasjon av partikler, sprut, varme eller stråling;
- om annet personlig verneutstyr påvirker dekningen: for eksempel hjelm eller åndedrettsvern som kan endre hvordan øye- eller ansiktsvernet sitter.
Ikke bruk dekningsgrad som eneste valgkriterium
Mer omsluttende vern er ikke automatisk riktig løsning. En tettsittende vernebrille eller et ansiktsvisir kan dekke et større område enn åpne vernebriller, men den konkrete modellen må fortsatt være dokumentert for påvirkningen den skal brukes mot.
På samme måte bør et ansiktsvisir ikke behandles som en universell erstatning for øyevern. Dersom risikovurderingen viser behov for flere vernefunksjoner, må virksomheten vurdere om en kombinasjon av øye- og ansiktsvern er nødvendig og dokumentert for den aktuelle bruken.
La risikovurderingen definere behovet før produktet velges
Målet med dette steget er å beskrive nødvendig beskyttelse tydelig nok til at aktuelle produkter kan vurderes mot kravene i arbeidsoppgaven. Risikovurderingen bør derfor kunne svare på hvor vernet må dekke og hvilken påvirkning det må være dokumentert for, før virksomheten begynner å sammenligne modeller.
Den mer detaljerte forskjellen mellom vernebriller, tettsittende vernebriller og ansiktsvisir behandles i Zeprocs hovedguide om øyevern på arbeidsplassen. I denne risikovurderingen er hovedpoenget å fastsette nødvendig dekningsgrad ut fra eksponeringsmåten – ikke å velge produktform på forhånd.
Kompatibilitet med hjelm og åndedrettsvern
Øye- og ansiktsvern brukes ofte sammen med annet personlig verneutstyr. Hjelm, åndedrettsvern, hørselsvern og annet utstyr kan påvirke hvordan vernebriller, tettsittende vernebriller eller ansiktsvern sitter på brukeren. Derfor bør kompatibilitet inngå i risikovurderingen før en konkret løsning velges.
Når flere typer personlig verneutstyr brukes samtidig, må kombinasjonen fungere uten at utstyret reduserer funksjonen eller verneeffekten til de andre delene. Utstyret bør derfor vurderes som en samlet løsning i den faktiske arbeidssituasjonen, ikke bare som separate produkter.
Ved vurdering av kompatibilitet bør virksomheten blant annet kontrollere:
- plassering: om hjelm, åndedrettsvern eller annet utstyr skyver øye- eller ansiktsvernet ut av riktig posisjon;
- dekningsgrad: om nødvendig beskyttelse rundt øyne og ansikt fortsatt opprettholdes når alt utstyr brukes samtidig;
- passform: om stropper, tetningsflater, brillestenger eller festepunkter påvirker hverandre;
- sikt: om kombinasjonen begrenser synsfeltet eller skaper forhold som gjør vernet vanskeligere å bruke som tiltenkt;
- bevegelse: om utstyret forblir stabilt når brukeren beveger hodet, bøyer seg eller arbeider i ulike stillinger;
- produsentens informasjon: om den aktuelle kombinasjonen eller tilbehøret er beskrevet som kompatibelt for den konkrete modellen.
Åndedrettsvern kan påvirke øyevernet
Åndedrettsvern kan påvirke både passform og plassering av øyevern. Dersom utstyret kommer i konflikt, kan dette føre til at vernebrillene forskyves, at nødvendig dekning endres eller at brukeren får redusert sikt.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å kontrollere at hvert enkelt produkt passer brukeren separat. Virksomheten bør prøve kombinasjonen slik den faktisk skal brukes under arbeidet og vurdere om begge vernefunksjonene opprettholdes.
Hjelm og ansiktsvern må vurderes som én løsning
Når ansiktsvern eller visir monteres på hjelm, må virksomheten kontrollere at delene er beregnet for å brukes sammen og at monteringen ikke påvirker hjelmens eller ansiktsvernets funksjon. Det bør ikke antas at et feste passer bare fordi komponentene kan kobles fysisk sammen.
Det samme gjelder når hjelm, visir, hørselsvern og annet utstyr kombineres. Produsentens informasjon bør brukes for å kontrollere hvilke komponenter og tilbehør som er beregnet for den aktuelle løsningen.
Hovedprinsippet er å vurdere hele kombinasjonen av personlig verneutstyr slik arbeidstakeren faktisk skal bruke den. Fysisk kompatibilitet alene er ikke tilstrekkelig dersom kombinasjonen påvirker dekning, passform, sikt eller dokumentert vernefunksjon.
Dokumentasjon og prøving
Når risikovurderingen har avklart hvilken påvirkning arbeidstakeren kan bli utsatt for og hvilken dekningsgrad som er nødvendig, må virksomheten kontrollere at det aktuelle verneutstyret faktisk er dokumentert for den planlagte bruken.
Det er ikke tilstrekkelig at et produkt ser riktig ut, passer fysisk eller har en generell betegnelse som «vernebriller», «kjemikaliebriller» eller «visir». Produktidentifikasjon, bruksinformasjon, merking og relevant samsvarsdokumentasjon må kunne knyttes til den konkrete modellen som vurderes.
Ved dokumentkontrollen bør virksomheten blant annet se på:
- produktidentifikasjon: at dokumentasjonen gjelder riktig modell, variant og eventuelle relevante komponenter;
- tiltenkt bruk: hvilke påvirkninger og arbeidsforhold produsenten beskriver at produktet er beregnet for;
- begrensninger: hvilke forhold eller brukssituasjoner produsenten oppgir at produktet ikke er beregnet for;
- merking og klassifisering: hvilke dokumenterte egenskaper som gjelder for den konkrete modellen;
- CE-merking og samsvarsdokumentasjon: at relevant merking og dokumentasjon gjelder den konkrete modellen som skal brukes;
- kombinasjoner og tilbehør: om produsenten beskriver hvordan produktet skal brukes sammen med annet personlig verneutstyr.
Prøving er en del av vurderingen
Dokumentasjonen viser hvilke egenskaper produktet er beregnet for, men virksomheten må også vurdere om løsningen fungerer for den enkelte brukeren i den faktiske arbeidssituasjonen. Passform, stabilitet, synsfelt og kompatibilitet kan variere mellom brukere og mellom ulike kombinasjoner av personlig verneutstyr.
Ved praktisk prøving bør det blant annet vurderes:
- om vernet sitter stabilt: under relevante arbeidsbevegelser og arbeidsstillinger;
- om nødvendig dekning opprettholdes: gjennom hele oppgaven;
- om sikten er tilstrekkelig: uten at utformingen eller annet verneutstyr skaper vesentlige praktiske problemer;
- om annet PPE påvirker løsningen: for eksempel hjelm, åndedrettsvern eller hørselsvern;
- om brukeren kan benytte løsningen som tiltenkt: uten at utstyret stadig må flyttes eller justeres.
Dokumentasjon og prøving må vurderes sammen
En praktisk god passform kan ikke erstatte manglende dokumentasjon for den aktuelle påvirkningen. På samme måte er dokumenterte verneegenskaper ikke nok dersom utstyret ikke kan brukes riktig av den enkelte arbeidstakeren eller kommer i konflikt med annet nødvendig verneutstyr.
Virksomheten bør derfor bruke både risikovurderingen, produsentens dokumentasjon og praktisk prøving som grunnlag før en løsning fastsettes.
For mer detaljert informasjon om CE-merking, standardreferanser og samsvarsdokumentasjon kan du lese Zeprocs guide om EN-standarder for personlig verneutstyr.
Hovedprinsippet er å bekrefte at den konkrete modellen både er dokumentert for den identifiserte risikoen og fungerer som tiltenkt for brukeren i den faktiske arbeidssituasjonen.
Neste steg
Før virksomheten går videre til valg eller innkjøp, kan vurderingen dokumenteres i en enkel arbeidsoversikt:
| Påvirkning | Hva må kartlegges? | Hva må dokumenteres før valg? |
|---|---|---|
| Flygende partikler og rusk | Kilde, retning, arbeidsavstand, materialbearbeiding og om andre personer eller prosesser påvirker eksponeringen. | Nødvendig dekning og at den konkrete modellen er dokumentert for den identifiserte påvirkningen. |
| Støv | Hvordan støvet oppstår, hvordan det beveger seg rundt øyeområdet, varighet og om eksponeringen endrer seg gjennom arbeidet. | Nødvendig dekning, relevante produktegenskaper og modellens dokumenterte bruksområde. |
| Sprut, væsker og kjemikalier | Stoff eller blanding, arbeidsprosess, sprutretning, dråper eller tåke og hvilke deler av øyne eller ansikt som kan eksponeres. | Relevant risikoinformasjon, sikkerhetsdatablad der det gjelder, nødvendig dekning og dokumentasjon for den konkrete modellen. |
| Optisk stråling | Strålingskilde, type påvirkning, avstand, eksponeringstid og forholdene i den konkrete arbeidsprosessen. | Aktuelle eksponeringsgrenser eller kildeklassifisering der dette er relevant, produsentinformasjon og dokumenterte egenskaper for den konkrete beskyttelsesløsningen. |
Vurder også om risikoen kan reduseres ytterligere med arbeidsmetode, avskjerming eller andre tiltak, om annet personlig verneutstyr påvirker passform og dekning, og om vurderingen må oppdateres når arbeidsforholdene endres.
Når risikobildet og nødvendig dekningsgrad er avklart, kan du lese Zeprocs hovedguide om øyevern på arbeidsplassen for en bredere gjennomgang av vernebriller, tettsittende vernebriller, ansiktsvisir, passform og kompatibilitet.
Når virksomheten har definert hvilken type beskyttelse og hvilke dokumenterte egenskaper som er nødvendige, kan du se Zeprocs utvalg av øye- og ansiktsvern.
Hovedprinsippet er å la risikovurderingen definere behovet før produktet velges. Farekilde, eksponeringsmåte, dekningsgrad, dokumentasjon og praktisk bruk bør vurderes samlet før løsningen fastsettes.