Slik bruker du sikkerhetsdatablad og permeasjonsdata når du vurderer kjemikaliehansker
Del guiden
Når du skal vurdere hansker mot et bestemt kjemikalie, bør du starte med sikkerhetsdatabladet og deretter kontrollere opplysningene mot dokumentasjonen for den konkrete hanskemodellen. I sikkerhetsdatabladets punkt 8.2 kan det blant annet finnes informasjon om anbefalt hanskemateriale, tykkelse og gjennombruddstid.
Disse opplysningene er likevel ikke nok alene. Kjemikalie, konsentrasjon, temperatur og hvordan kontakten skjer kan påvirke hvilken beskyttelse som er nødvendig. Produsentens permeasjons- og kjemikalieresistensdata må derfor vurderes for den aktuelle hansken og den faktiske eksponeringen. En oppgitt gjennombruddstid er et standardisert testresultat og skal ikke tolkes som en universell sikker brukstid.
Innhold
- Start med sikkerhetsdatabladets punkt 8.2
- Fra sikkerhetsdatablad til produsentens kjemikaliedata
- Hva betyr gjennombruddstid, permeasjon og degradering?
- Et dokumentert eksempel: slik leses SDS og hanskedata sammen
- Hvorfor gjennombruddstid ikke er det samme som sikker brukstid
- Slik kontrollerer du en konkret hanskemodell før den vurderes som aktuell
- Når dokumentasjonen ikke gir et klart svar


Start med sikkerhetsdatabladets punkt 8.2
Når et kjemikalie krever håndbeskyttelse, er sikkerhetsdatabladet (SDS) et naturlig utgangspunkt. I punkt 8.2, som omhandler eksponeringskontroll og personlig verneutstyr, skal du se etter hvilke opplysninger som er gitt om egnede vernehansker.
For håndbeskyttelse er særlig disse opplysningene relevante:
- hansketype og hanskemateriale som anbefales ved håndtering av kjemikaliet;
- materialets tykkelse, når dette er spesifisert;
- gjennombruddstid eller permeasjonsopplysninger, når dette er oppgitt.
Disse opplysningene er starten på vurderingen, ikke en ferdig produktanbefaling. Før du sammenholder sikkerhetsdatabladet med dokumentasjonen for en konkret hanske, må du også vite hvilket stoff eller hvilken blanding som faktisk håndteres, relevant konsentrasjon og hvordan eksponeringen skjer. Temperatur, kontaktens varighet og om kjemikaliet forekommer som en blanding kan også påvirke vurderingen.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å finne for eksempel «nitril» i sikkerhetsdatabladet og deretter velge en vilkårlig nitrilhanske. Neste steg er å kontrollere om en konkret hanskemodell har produsentdata som faktisk dekker kjemikaliet og forholdene som er relevante for arbeidet.


Fra sikkerhetsdatablad til produsentens kjemikaliedata
Når sikkerhetsdatabladet har gitt deg et utgangspunkt, er neste steg å kontrollere om en konkret hanskemodell har dokumentasjon som faktisk dekker kjemikaliet og bruksforholdene du skal håndtere.
- Identifiser kjemikaliet så presist som mulig. Bruk stoffnavn og CAS-nummer der dette er relevant og tilgjengelig.
- Kontroller konsentrasjonen. Produsentens testdata kan gjelde én bestemt konsentrasjon. Data for én løsning kan ikke uten videre overføres til en annen konsentrasjon.
- Avklar eksponeringsforholdene. Se på temperatur, hvor lenge kontakten varer, om det er sprut eller mer kontinuerlig kontakt, og om kjemikaliet inngår i en blanding.
- Finn dokumentasjonen for den eksakte hanskemodellen. Bruk produsentens kjemikalieresistenstabell, bruksanvisning eller annen modellspesifikk dokumentasjon.
- Kontroller at testdataene faktisk er relevante. Sammenlign kjemikalie, konsentrasjon og eventuelle andre oppgitte testbetingelser før gjennombrudds- eller degradasjonsdata brukes i vurderingen.
Produsentdata for én hanske kan ikke overføres automatisk til en annen modell, selv om hanskene er laget av samme hovedmateriale. Det samme gjelder testresultater for rene kjemikalier: de dokumenterer ikke nødvendigvis beskyttelsen mot en blanding med andre egenskaper.
Målet er derfor ikke å finne et bestemt hanskemateriale så raskt som mulig, men å finne dokumentasjon for en konkret modell som er relevant for den faktiske eksponeringen.


Hva betyr gjennombruddstid, permeasjon og degradering?
Når du leser produsentens kjemikaliedata, er det viktig å skille mellom gjennombruddstid, permeasjonshastighet og degradering. De beskriver forskjellige sider av hvordan et kjemikalie påvirker og beveger seg gjennom hanskematerialet.
| Begrep | Hva det beskriver | Hva det ikke betyr |
|---|---|---|
| Gjennombruddstid | Tiden fra kjemikaliet kommer i kontakt med hanskematerialet til permeasjonen registreres etter kriteriet i den standardiserte prøvingen. | Det er ikke automatisk det samme som hvor lenge hansken kan brukes trygt i en faktisk arbeidsoppgave. |
| Permeasjonshastighet | Beskriver hvor raskt kjemikaliet passerer gjennom hanskematerialet etter at permeasjon har startet. | En lang gjennombruddstid alene forteller ikke hele bildet av kjemikalieresistensen. |
| Degradering / nedbrytning | Beskriver endringer i hanskematerialets egenskaper etter kontakt med kjemikaliet. Materialet kan blant annet bli mykere, hardere, svelle eller bli sprøtt. | Fravær av synlige skader betyr ikke nødvendigvis at kjemikaliet ikke permeerer gjennom materialet. |
Forskjellen er praktisk viktig. En hanske kan se uskadd ut samtidig som et kjemikalie beveger seg gjennom materialet. Derfor bør kjemikalieresistens ikke vurderes bare ut fra synlige endringer eller én enkelt verdi i produsentens tabell.
Produsentens dokumentasjon bør leses samlet: hvilket kjemikalie og hvilken konsentrasjon som er testet, gjennombruddstid, permeasjonsdata og degradasjonsresultat der dette er tilgjengelig. Deretter må opplysningene vurderes opp mot den faktiske eksponeringen.
For en bredere forklaring av EN ISO 374 og andre standarder for vernehansker, se Zeprocs guide om standarder og sertifiseringer for vernehansker.


Et dokumentert eksempel: slik leses SDS og hanskedata sammen
Et konkret eksempel viser hvorfor sikkerhetsdatabladet og produsentens hanskedata må leses sammen. Her bruker vi sikkerhetsdatabladet for Penta Chemicals' produkt Hydrogen peroxide 30 %, en blanding som er oppgitt med 29–32 % hydrogenperoksid, sammen med dokumentasjonen for Granberg 114.0660. Eksemplet viser en metode for dokumentlesing, ikke en generell anbefaling om at denne hansken passer til all håndtering av hydrogenperoksid.
| Dokument | Hva vi finner | Hvordan opplysningen brukes |
|---|---|---|
| Sikkerhetsdatablad | Produktet heter Hydrogen peroxide 30 % og inneholder 29–32 % hydrogenperoksid. CAS-nummeret for hydrogenperoksid er 7722-84-1. Punkt 8.2 krever hansker som tåler produktet og viser videre til hanskeprodusentens anbefalinger om tykkelse, materiale og permeabilitet. | SDS beskriver produktet og eksponeringskonteksten, men godkjenner ikke en bestemt hanskemodell. |
| Granberg 114.0660 – håndflate | Produsenten oppgir testdata for hydrogenperoksid 30 % med målt gjennombruddstid på > 240 minutter, permeasjonsnivå 5 og gjennomsnittlig degradering på 10,85 %. | Resultatet gjelder den testede håndflatedelen under standardiserte laboratorieforhold. |
| Granberg 114.0660 – mansjett | For mansjetten oppgis > 60 minutter, permeasjonsnivå 3 og gjennomsnittlig degradering på -1,60 % for hydrogenperoksid 30 %. | Resultatet viser at ulike deler av samme hanske kan ha forskjellig dokumentert kjemikalieresistens. |
Dokumentene gjelder hydrogenperoksid rundt det samme nominelle konsentrasjonsnivået, men de skal fortsatt ikke leses som om sikkerhetsdatabladet har godkjent Granberg-modellen. SDS beskriver produktet og peker videre til egnet hanskedokumentasjon; produsentens testdata beskriver ytelsen til den konkrete hansken under angitte laboratorieforhold. Deretter må virksomheten vurdere om dokumentasjonen er tilstrekkelig for den faktiske eksponeringen.
Det er også viktig å ikke redusere hele hansken til én gjennombruddstid. Granberg oppgir forskjellige resultater for håndflate og mansjett. Hvis arbeidsoppgaven kan eksponere mansjetten, er det derfor ikke tilstrekkelig å se bare på resultatet for håndflaten.
Et negativt degradasjonsresultat, som -1,60 % for mansjetten i dette eksemplet, betyr heller ikke at hansken generelt får bedre kjemikaliebeskyttelse. Degradasjonsprøvingen måler endringen i kraften som kreves for å punktere materialet etter kjemikalieeksponering. En negativ verdi kan blant annet oppstå dersom materialet blir hardere etter eksponeringen, og resultatet må derfor vurderes sammen med permeasjonsdata, produsentens øvrige dokumentasjon og bruksforholdene.
Testverdiene betyr heller ikke at hansken automatisk kan brukes i 240 minutter eller 60 minutter i arbeid. De beskriver laboratorieresultater for det testede kjemikaliet og den testede delen av hansken.
Eksemplet viser arbeidsrekkefølgen: SDS beskriver kjemikaliet og eksponeringsgrunnlaget → produsentdata beskriver den konkrete hansken → arbeidsplassens risikovurdering avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig for bruken.
Du kan se mer fra Granberg, men kjemikalieresistens må alltid kontrolleres på den konkrete modellen.


Hvorfor gjennombruddstid ikke er det samme som sikker brukstid
Gjennombruddstid er et laboratorieresultat, ikke en ferdig fasit for hvor lenge en hanske kan brukes trygt i arbeid. Laboratorieforhold og faktisk bruk kan være forskjellige.
Arbeidstilsynet anbefaler at hansker skiftes i god tid før den oppgitte gjennombruddstiden for kjemikaliet og den aktuelle hansken er nådd. Produsentdata må derfor brukes som del av risikovurderingen, ikke som en direkte nedtelling til maksimal brukstid.
Flere forhold kan påvirke den faktiske beskyttelsen:
- Temperatur – temperatur kan påvirke permeasjonen og gjennombruddstiden, og faktiske forhold må vurderes mot produsentens testbetingelser og dokumentasjon.
- Mekanisk belastning – bevegelse, strekk, friksjon og slitasje kan påvirke materialets egenskaper under bruk.
- Degradering – kjemikaliet kan endre hanskematerialets fysiske egenskaper.
- Blandinger – testdata for et rent kjemikalie kan ikke automatisk overføres til en blanding som inneholder det samme stoffet.
- Kontaktforhold – kontinuerlig kontakt, gjentatt sprut og eksponering av andre deler av hansken enn den testede flaten kan gi andre forhold enn laboratorieprøvingen.
Det riktige spørsmålet er derfor ikke «hvor mange minutter kan jeg bruke hansken?», men om testdataene er relevante for den konkrete eksponeringen, og hvordan virksomheten skal fastsette en utskiftingsrutine basert på risikovurdering, produsentdata og faktiske arbeidsforhold.
Slik kontrollerer du en konkret hanskemodell før den vurderes som aktuell
Når en hanske ser relevant ut på papiret, bør du kontrollere at dokumentasjonen faktisk passer til kjemikalieeksponeringen som skal håndteres. Det er ikke nok at hansken markedsføres som kjemikaliebestandig eller er laget av et bestemt materiale.
- Bekreft eksakt modell og variant. Bruk dokumentasjonen for den konkrete hansken, ikke data fra en lignende modell i samme serie.
- Match kjemikaliet. Kontroller stoffnavn og CAS-nummer der dette er relevant.
- Kontroller konsentrasjonen. Testresultater for én konsentrasjon kan ikke uten videre overføres til en annen.
- Vurder kontaktforholdene. Ta hensyn til om eksponeringen består av sprut, gjentatt kontakt eller mer kontinuerlig kontakt, og hvilke deler av hansken som kan bli utsatt.
- Kontroller temperaturen. Sammenlign arbeidsforholdene med testbetingelsene og begrensningene i produsentens dokumentasjon.
- Les permeasjons- og degradasjonsdata samlet. Gjennombruddstid alene gir ikke hele bildet av hvordan kjemikaliet påvirker materialet.
- Kontroller materiale og tykkelse mot SDS. Sammenlign med opplysningene i sikkerhetsdatabladets punkt 8.2 der disse er spesifisert.
- Ta med andre risikoer. Behov for for eksempel mekanisk beskyttelse, grep eller beskyttelse av håndledd og underarm må vurderes i tillegg til kjemikalieresistensen.
- Les produsentens begrensninger og bruksanvisning. Kontroller om dokumentasjonen setter vilkår eller begrensninger som er relevante for den faktiske bruken.
Når dokumentasjonen ikke gir et klart svar
Noen ganger vil verken sikkerhetsdatabladet eller produsentens kjemikalietabell gi et entydig svar på om en bestemt hanskemodell passer til den faktiske eksponeringen. Da bør du ikke fylle hullene med antakelser.
Vurderingen bør avklares nærmere når for eksempel:
- kjemikaliet eller blandingen ikke finnes i produsentens testdata;
- konsentrasjonen avviker fra den som er testet;
- arbeidstemperaturen avviker fra testforholdene eller mangler relevant dokumentasjon;
- kontaktformen er annerledes, for eksempel kontinuerlig kontakt i stedet for sporadisk sprut;
- flere kjemikalier inngår i samme blanding uten relevante data for kombinasjonen;
- det mangler modellspesifikk dokumentasjon for permeasjon eller degradering;
- arbeidsoppgaven kombinerer kjemisk risiko med andre belastninger som kutt, punktering, varme eller mekanisk slitasje.
Arbeidstilsynet sier at dersom nødvendig hanskeinformasjon mangler, skal kjemikalieleverandøren kontaktes. Arbeidsgiveren har fortsatt ansvar for å vurdere hanskens egenskaper opp mot kjemikaliene og arbeidsoppgavene som faktisk forekommer.
Ved usikkerhet kan det også være nødvendig å innhente hjelp fra hanskeprodusenten, leverandøren, bedriftshelsetjenesten eller annen relevant fagkompetanse.
Poenget er ikke å finne en hanske som «ser riktig ut», men å ha dokumentasjon som er relevant for den faktiske eksponeringen. Dersom dokumentasjonen ikke dekker kjemikaliet, konsentrasjonen eller bruksforholdene, bør modellen ikke behandles som dokumentert egnet før dette er avklart.
Når kravene til kjemikaliet, konsentrasjonen og arbeidsforholdene er avklart, og dokumentasjonen for aktuelle modeller er kontrollert, kan du se kjemikaliebestandige hansker hos Zeproc og sammenligne relevante alternativer.
Bruk kategorien som neste steg i produktutvalget, men behold koblingen til sikkerhetsdatabladet og produsentens dokumentasjon for den konkrete modellen. Kjemikalieresistens bør vurderes ut fra den faktiske eksponeringen, ikke bare materialnavn, merke eller produktkategori.